Denne gikk til Yama Wolasmal!
NÆ!-Pristalen 2024.
Vi vender oss igjen til Skriften, 2. Brumbok, kapittel 7, vers 202.
En dag satt Sprett og Nøff og hørte på Sprett utenfor Brumms hus, og Brumm satt sammen med dem. Det var en søvnig sommerettermiddag, Skogen var full av vennlige lyder – og det var som om alle hvisket til Brumm: «Ikke hør på Sprett, hør på oss i stedet.»
Og Brumm satte seg riktig godt til rette for ikke å høre på Sprett, og
nå og da åpnet han øynene og sa: «Javel» og så lukket han dem igjen
og sa «akkurat», og nå og da sa Sprett meget alvorlig: «Du forstår hva jeg mener, Nøff?» Og Nøff nikket alvorlig for å vise at han forstod.
«Med andre ord,» sa Sprett da han var nesten ferdig, «Tigergutt er blitt
så Bumpete etter hvert at det er på høy tid å gi ham en lærepenge.
Synes ikke du også det Nasse Nøff?»
Nøff sa at Tigergutt var svært bumpete, og at om de kunne finne en
måte å gjøre ham bumpefri på, så ville det være en Meget God Idé.
«Som om jeg skulle sagt det selv,» sa Sprett. «Hva sier du, Brumm?»
Brumm åpnet øynene med et rykk og sa «Umåtelig».
«Umåtelig hva for noe?» spurte Sprett. «Det som du sa,» sa Brumm. «Uten tvil». Nøff ga Brumm en advarende dult, og Brumm, som ble mer og mer klar over at han ikke var til stede, rettet seg langsomt opp og prøvde å komme til seg selv.
«Men hva skal vi finne på?» spurte Nøff. «Hva slags lærepenge, Sprett?
«Det er det som er spørsmålet,» sa Sprett.
Denne søvnige sommerettermiddagen påpeker altså Hundremeterskogens
travle Sersjant Petter Sprett et problem for sine venner. «Tigergutt er blitt for bumpete». Sprett har også løsningen på problemet. «Tigergutt må få seg en lærepenge». Resultatet skal bli en bumpefri Tigergutt, en snill og føyelig Tigergutt akkurat slik som Sprett vil ha ham. Under kontroll.
Den oppmerksomme lytter, og de er det mange av her, vil straks legge merke til den totale mangel på kildekritikk fra Nøff og Brumm i forhold til Spretts påstand. Det er jo åpenbart for alle at Tigergutt bumper, men hvorfor bumper Tigergutt? Er det faktisk et så stort problem som Sprett hevder, og hva tenker Tigergutt selv om dette? Er det virkelig en lærepenge som må til, eller finnes det andre alternative løsninger på denne konflikten? Dialog, ... bumpefrie soner?
Ingen slike spørsmål blir stilt. Kanskje er det fordi våre venner stoler blindt på avsender av budskapet (ref. Petter Sprett) og derfor ukritisk godtar både premiss og løsning uten diskusjon?
Kanskje kjenner man seg igjen i noen av premissene – at bumping faktisk kan oppleves som litt av en trussel når man bare er et lite engstelig dyr med flagrende ører (ref. Nasse Nøff) - så derfor godtar man også resten av argumentene og de løsninger som fremmes? Eller kanskje stiller man ikke spørsmål fordi man rett og slett bare lar humla suse og overhodet ikke følger med i debatten (ref. Ole Brumm)?
Resultatet er det samme, i stede for å vurdere kvaliteten og sannheten i opplysningene som blir servert så går de tre rett til aksjon. «Operasjon misting av Tigergutt i tåka». At aksjonen ikke gikk helt som planlagt det kan du lese mer om i kapittel 7 i «Huset på Bjørnehjørnet».
Denne historien tar oss videre til neste post på programmet nemlig utdelingen av selveste NÆ!-Prisen for 2024.
Prisen går til den eller de som i løpet av året har ”inspirert oss mest til å tenke med hjertet.” Næ!-prisen deles i år ut for 26 gang. Prisen er en tom honningkrukke med en sprukket rød ballong oppi. Dette er nemlig gavene som Brumm og Nøff ga til Tussi, den gangen Tussi hadde en fødselsdag som kom litt overraskende på våre venner. Improviserte gaver ble funnet fram fra skap og skuffer i all hast. Nasse tok sin gave, en rød ballong, i fast grep og løp så fort bena kunne bære ham helt til de ikke gjorde det lenger. Nasse falt så lang han var og ballongen sprakk. Ole Brumm derimot tok seg god tid, så god tid at han ble sulten og gav seg til å ”prøvesmake” litt av honningkrukka, … og plutselig var den helt tom… Tussi var allikevel svært glad for gavene. Han hadde alltid ønsket seg en ballong, og nå som den var så fin og ... sprukket passet den helt perfekt i krukken. Ballongen er altså et symbol på våre drømmer, og krukken et sted å gjemme disse.
For som Tao Te Ching sier. ” Vi former leiren til en krukke, men det er det tomme inni som rommer det vi måtte ønske.”
Foreningen Venn Av Nøff har et motto, og det er slik: «Engstelse blir vendt til mot». Få lever opp til det mottoet mer enn årets NÆ!-Prisvinner. Selv navnet til prisvinneren betyr «en som bryr seg om folket».
Når årets prisvinner bare var tre måneder gammel måtte familien flykte fra krig og forfølgelse, og det lille barnet ble båret over høye fjell til et naboland før familien kom til kalde Norge som kvoteflyktninger. Til Grünerløkka, der prisvinneren vokste opp i en familie med hele ti søsken. Årets prisvinner ønsket lenge å bli arkitekt. Vedkommende har også jobbet som taxisjåfør i noen uker, men valgte til slutt samme risikable yrkesvei som sin far. Det er som formidler årets NÆ!-Prisvinner er mest kjent, og da er det jo praktisk at vedkommende behersker hele seks språk: Norsk, Engelsk, Pashto, Dari, Urdu og Farsi, ... og hvis man følger med på utviklingen av KI og nye maskinlæringsteknikker kan man legge til at vinneren tidvis snakker flytende Kinesisk, Samisk og ... Trøndersk.
I sin memoarbok siterer prisvinneren journalistikk-professor
Jonathan Foster: «Hvis en sier at det regner, og en annen sier at det er tørt, er det ikke din jobb å sitere begge. Din jobb er å titte ut av det fordømte vinduet for å se hva som stemmer.» (sitat slutt)
For som samfunn er vi helt avhengige av at journalister gir oss tilgang til pålitelig informasjon slik at vi kan ta veloverveide beslutninger, delta i samfunnsdebatter og utøve vår demokratiske rett til å stemme basert på fakta. Sannferdighet er ikke på moten for tiden (ref. Fake News), og det blir ikke lettere når ny teknikk gir oss kunstig intelligent informasjon som virkelig krever vår fulle oppmerksomhet med å skille løgn fra sannhet.
Årets NÆ!-Prisvinner har vist stort mot ved å rapportere fra noen av verdens mest konfliktfylte områder og gitt oss en dypere forståelse av de menneskelige konsekvensene av krig. «Vi vil vise krigens stygge ansikt.» Sier prisvinneren. «Vise hva en konflikt gjør med mennesker. Det bidrar forhåpentligvis til at folk i den trygge norske boblen, hvor Tusenfryds køsystem skaper overskrifter og debatt, forstår bedre krigens forferdelige konsekvenser.» «Bakgrunnen min gjør at jeg kanskje formidler på en annen måte enn andre. Jeg kan relatere og forklare den smerten folk opplever i krig». Årets NÆ! - prisvinner gjennomfører sine intervjuer med en pågående kunnskaps-basert selvtillit og evner å stille kritiske og konfronterende spørsmål uten å miste evnen til å lytte. Slik klarer han å tydeliggjøre deres synspunkter og komme bakenfor de medievante aktørenes innøvede formuleringer. Dette fortjener en NÆ!-Pris synes vi
Derfor, kjære venner av Nøff. Ta vel i mot årets Næ!-prisvinner
Journalist og NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal