NÆ!-prisen 2016 gikk til Moddi, for hans evnet til å inspirere andre til å tenke med hjertet.
En vakker dag ruslet Ole Brumm gjennom skogen. Han var på vei til sin gode venn Kristoffer Robin for å undersøke hvor mye Kristoffer Robin egentlig brydde seg om Bjørner. Ved frokostbordet den morgenen (en enkel frokost: et tynt lag marmelade spredt utover en honningkake eller flere) hadde Brumm plutselig kommet på en ny sang. Den begynte slik:
”Hei og ho! Det er godt å være bjørn”
Da han hadde kommet så langt, klødde han seg i hodet og tenkte med seg selv:
”Det er en god begynnelse på en sang, men hva med neste linje.” Han prøvde å synge Ho to eller tre ganger til, men det hjalp ikke det minste. Kanskje det ville være bedre hvis jeg heiet litt i stedet, tenkte han. Så gjorde han det, men det hjalp ikke det heller. Vel, vel, tenkte han, men hvis jeg synger den første linjen to ganger, og synger den veldig fort, så vil kanskje den tredje og fjerde linjen komme av seg selv, før jeg får tid til å tenke på dem, og så blir det nok en god sang likevel. Altså:
Hei og ho, hei og ho, det er godt å være bjørn!
Hei og ho, hei og ho, det er godt å være bjørn!
Det gjør meg ikke noe om det regner eller snør,
Bare jeg får honning er jeg blid og glad som før.
Det gjør ikke noe om det kribler eller klør,
Bare jeg får honning blir jeg straks i godt humør.
Hei og ho, hei og ho, bare ta det litt med ro,
Jeg skal ha en liten munnfull om en time eller to.
Brumm var så fornøyd med denne sangen at han sang den hele veien gjennom Skogen – og hvis jeg fortsetter å synge den enda en stund, tenkte han, så vil det snart være på tide med en liten munnfull eller to. Men da passer ikke den siste linjen i sangen lenger, tenkte han. Derfor bare nynnet han slutten.
---
Denne lille epistelen er hentet fra skriften, kapittel 8. Vers: 84-85. Det er der
hvor Kristoffer Robin leder en eksposisjon til Nordpålen, som etter hvert, under nokså forvirrende omstendigheter, blir oppkavet av Brumm.
Den historien skal vi la ligge til en annen gang og heller bevege oss til neste post i programmet som er utdelingen av Nøffs Ærespris – selveste NÆ!-prisen!
Prisen går til den eller de som i løpet av året har ”inspirert oss mest til å tenke med hjertet.”
Næ!-prisen deles i år ut for 21 gang. For nye venner kan vi si at prisen ikke er av den typen man må føre opp i selvangivelsen. Næ!-Prisen innehar overhode ingen merkantile elementer, men mye god symbolikk.
Prisen er en tom honningkrukke med en sprukket rød ballong oppi. Dette er nemlig gavene som Nøff og Brumm ga til Tussi, den gangen Tussi hadde en fødselsdag som kom litt overraskende på våre venner. Her ble gaver funnet fram i en slik fart at ballongen til Nasse sprakk på veien. Ole Brumm derimot tok seg tid til å ”prøvesmake” litt av honningkrukka, … og plutselig var den helt tom. Tussi var allikevel svært glad for gavene. Han hadde alltid ønsket seg en ballong, og nå som den var sprukket passet den helt perfekt i krukken.
Ballongen er altså et symbol på våre drømmer, og krukken et sted å gjemme disse. For som Tao Te Ching sier. ” Vi former leiren til en krukke, men det er det tomme inni som rommer det vi måtte ønske.”
---
På sokkelen til Nasse står det et lite skilt, og på det står det et lite dikt av
Ole Brumm. Det er foreningen Venn av Nøff sitt formål og det går sånn:
”Engstelse blir vent til mot, stolthet støtter Nasses fot”,
og hvis skiltet hadde vært litt større ville vi fått plass til resten, som går slik:
”Vit at frykt er motets mor, for som liten er han stor”.
Årets NÆ!-pris vinner lever opp til dette, … årets NÆ!-prisvinner er Moodig.
---
Hva mer kan vi si om årets NÆ!-pris vinner? Ganske mye egentlig. Vedkommende er glad i natur og miljø, …ull, ytringsfrihet, Kråkeslott,
ymse instrumenter og et nedrykkningstruet fotballag. Derfor bites det negler på bakrommet akkurat nå. Vi kan også si at ”vedkommende” er et ”kortreist” valg av foreningen denne gang, miljøvennlige som vi er.
Ole Brumm har sagt at ”dikt og sanger ikke er ting som du kan gripe, det er noe som griper deg. Alt du kan gjøre, er å gå dit hvor det har en mulighet til å finne deg.” Akkurat dette tror vi prisvinneren vil nikke anerkjennende til, siden vedkommende er svært opptatt av musikk og sang.
(Som en digresjon kan vi si at ifølge Brummordboken er en sang ”Et vers eller to som uttrykker, med følelse eller fantasi, akkurat hvor godt livet er når du har en totalt overraskende mangel på forstand.”
Men livet er jo ikke alltid så lett, uavhengig av mangel på forstand. Se for deg at du skriver en tekst eller låt som kritiserer noe eller noen i Norge. Se så for deg at du blir nektet å fremføre den offentlig, eller til og med blir fengslet, eller enda verre; myrdet. Fordi du har ytret deg mot krefter som ikke ønsker at din stemme skal bli hørt. Selv om låter, bøker og andre kunstverk også her i landet har blitt gjenstand for sensur av ulik karakter, er dimensjonen av disse reaksjonene for de fleste nordmenn en relativt absurd tanke i 2016. Likevel, diverse former for sensur skjer nærmere oss, og oftere enn vi liker å tro.
En slik sensur og knebling av kunstneriske ytringer skjer systematisk i mange land over hele verden. Reaksjoner kan komme både fra myndigheter og offentlige instanser, så vel som fra ulike politiske grupperinger. På sitt siste album viser årets NÆ!-prisvinner frem et lite knippe av slike forbudte tekster, fra alle verdenshjørner, som av ulike årsaker har blitt sensurert.
Prisvinneren har samlet 12 tekster og låter som han har oversatt, gjendiktet og tonesatt. 12 forbudte låter fra 12 forskjellige land. Musikksensur fungerer nemlig. Dette ville prisvinneren utfordre. Noen sanger har blitt forbudt fordi de er blasfemiske, andre på grunn av grovt språk eller elendig timing. Men som oftest er det et maktspill som ligger bak, at sangen inneholder et budskap som offentligheten ikke tåler. Årets prisvinner viser oss at en sang fremdeles kan besitte en sprengkraft som oppleves farlig for makten eller virker truende kun i kraft av sitt budskap.
Prisvinneren sier: .” Jeg vil hedre motet til de som skrev sangene. Med dette prosjektet ønsker jeg å vise, ovenfor vestlig popmusikkultur generelt, og meg selv spesielt, at musikk kan være både politisk kraftfull og vakker på samme tid.
”Jeg støtter nødvendigvis ikke de tolv tekstene politisk. Men jeg syns likevel det er viktig å stille spørsmålet om hvorfor vi ikke får høre disse ytringene – hva er det med dem som ikke tåler offentlighetens lys?”
Prosjektet har møtt velfortjent internasjonal oppsikt og blitt omtalt i noen av verdens ledende aviser og medier.
Så kjære venner av Nøff.
Vi har tidligere sagt at årets NÆ!-prisvinner er Moodig.
Som om ikke det var nok, han er også Moddi.
Ta vel i mot årets Næ!-prisvinner, og foreningen Venn av Nøff sin egen ”NordPål”:
Pål Moddi Knutsen