En vakker dag i slutten av mars 1995 satt Harald og Trygve på en buss sammen med Klanen på vei til Hamar for å vinne siste sluttspillkamp i NM. Det gikk ikke så bra dessverre, men et slikt tap satte tanker i sving, og vi fikk en plutselig trang til å planlegge for sommer'n når vi passerte Mjøsa for andre gang den dagen.
Harald, som har en fin hage i Vålerenggata, lurte på om det ikke kunne passe med en skulptur under plommetreet, og om ikke vi kunne lage den sammen? Det kunne vi selvfølgelig, men hva skulle vi lage?
En hagenisse,... den lille havefrue, eller en rytterstatue av Carl Johan? Ved nærmere ettertanke fant vi ut at de fleste skulpturer lages for å hedre store menn som har vunnet store kriger, gått på ski over Grønland eller noe annet storveis. Det var derfor nødvendig for oss å tenke annerledes.
Hva med de som sto ved siden av eller bak disse "store" mennene tenkte vi, og som kanskje hjalp til like mye uten å få oppmerksomhet fra noen? Hva om vi laget en skulptur til ære for dem? Til slutt kom vi fram til en som på en god måte symboliserte disse verdiene - nemlig Nasse Nøff - Ole Brumms nervøse venn fra Hundremeterskogen.
Nasse ble laget i gips, satt på sokkel, og høytidelig avduket med kor (Kampen kro- og kirkekor) og taler en vakker dag i mai. Når høsten kom med regn og kulde kunne vi jo ikke la en liten nervøs gris i gips stå ute, så han måtte bæres inn, også dette til taler og sang. Denne gangen med flere inviterte til stede. Da Nasse skulle bæres ut igjen neste vår var foreningen "Venn av Nøff" (VAN i dagligtale) født. "Venn Av Nøff" - foreningen som har som formål å inspirere hverandre til å tenke med hjertet.
Vi startet med en Nøff laget av gips, men nå er han støpt i ekte bronse!
