NÆ!-Prisen 2019 gikk til Thomas Hylland Eriksen for hans evne til å inspirere andre til å tenke med hjertet.

NÆ!- Pristalen 2019.

Det så ut til å skulle å bli en av Spretts travle dager. Straks han våknet følte han seg uendelig betydningsfull, som om alt i hele verden var avhengig av ham.

Det var nettopp en dag for å Organisere Noe, eller skrive en Viktig Beskjed Undertegnet Sprett, Eller Undersøke Hva Andre Mente Om Et eller annet.

Det var en morgen hvor det det passet helt fint å springe bort til Brumm og si: ”Vel, vel, jeg skal fortelle det til Nøff” – og så springe til Nasse Nøff og si: ”Brumm mener at- men kanskje det er best at jeg snakker med Ugla først.”

Det var en dag som liksom ropte på sersjanter og trafikkonstabler, en dag hvor alle og enhver ville bukke og si: ”Ja, Sprett”, og ”Nei, Sprett”, og ventet til han hadde fortalt dem hva de skulle gjøre.

Petter Sprett er alltid på farten. Han er en ”opptatt, snart tilbake Sprett” som akkurat denne morgenen ville besøke til sin gode venn Kristoffer Robin som han ikke hadde sett på en stund. Der var det ingen hjemme, men på døren hang det en lapp, og på den sto det: ”GÅT UT- BAKESTRAX. TRAVLT- BAKESTRAKS - K.R”

” Ha!” sa Sprett. ”Dette må jeg fortelle til de andre”. Og han skyndte seg videre med nesen i været. Den første han besøker er Ugla, den kloke fuglen som alltid svarer et vennlig ”Forstyrr meg ikke. Jeg er opptatt med å tenke” når noen tilfeldigvis banker på. Ugla kan stave navnet sitt, UGL, og han kunne stave tirsdag slik at man forsto at det ikke var onsdag, men alt det var til liten hjelp i denne situasjonen. Det var først når Sprett hadde lest beskjeden høyt flere ganger at Ugla kom med følgende konklusjon: ”Det er helt klart hva som har hendt, min kjære Sprett,” sa han. Kristoffer Robin har gått ut et eller annet sted sammen med en Bakestrax. Kristoffer Robin og Bakestraxen har det travelt begge to. Det er det det står. Har du sett en Bakestrax her i skogen i det siste?”

Det hadde ikke Sprett, …hverken de prikkete eller de blomstrete.

”Takk skal du ha,” sa Sprett og skyndte seg videre gjennom skogen.

---

Nøff hadde stått tidlig opp denne morgenen for å plukke en stor bukett med fioler til seg selv. Og da han hadde plassert krukken med blomstene midt på bordet sitt, så kom han plutselig til å tenke på at aldri hadde visst noen plukket fioler til stakkars Tussi. Og jo mer han tenkte på dette, jo mer tenkte han på hvor trist det måtte føles å være et Dyr som aldri hadde fått fioler som var plukket spesielt til seg. Derfor skyndte Nasse Nøff seg ut igjen, mens han sa til seg selv: ”Tussi, fioler” og så ”fioler, Tussi”, i tilfelle han glemte det, for det var nettopp en slik dag. Og han plukket en stor bukett og dro av sted til Tussi. Mens han gikk, luktet han på blomstene og følte seg meget lykkelig helt til han kom dit hvor Tussi bodde.

”Du, Tussi begynte Nasse Nøff litt usikkert, for Tussi så ut til å være svært opptatt. Tussi løftet det ene benet og vinket ham bort, ”Kom igjen i morgen,” sa han, ”eller i overmorgen.”

Nasse Nøff gikk litt nærmere for å se hva Tussi holdt på med.

Det lå tre pinner på bakken, og Tussi stod og kikket ned på dem.

To av pinnene lå skrått mot hverandre, og den tredje pinnen lå tvers over dem. Nøff lurte på om det kanskje var en felle av et eller annet slag.

”Du, Tussi,” forsøkte han igjen, ”jeg ville bare–”

”Er det lille Nøff?” sa Tussi og fortsatte å stirre ned på pinnene sine.

”Ja, Tussi, og jeg…”

”Vet du hva dette er?” spurte Tussi.

”Nei,” sa Nasse Nøff.

”Det er en A”

”Åh,” sa Nasse Nøff.

”Nei, ikke en Å men A,” sa Tussi strengt. ”Kan du ikke høre, eller tror du at du har mer Skolegang enn Kristoffer Robin?”

Her får Nasse et ganske langt og nokså ufrivillig foredrag om bokstaven A.

Det er som alle vet en fin balanse mellom læring og belæring og Tussi sliter nok litt med rustne sosiale antenner etter lang tid i ensomhet i den mørke fuktige delen av skogen. Det skulle ikke bli bedre.

Nasse Nøff så seg om etter hjelp. ”Der kommer Sprett” ropte han lettet og glad. ”Hei Sprett!” Sprett kom mot dem med en viktig mine, nikket så vidt til Nasse Nøff og sa: ”NÅ, der har vi Tussi!” og han sa det på en måte som om han straks kom til å si ”farvel” igjen. ”Det er en ting jeg gjerne vil spørre deg om Tussi. Og det er: Hva holder Kristoffer Robin på med hver formiddag nå om dagen?”

Tussi fortsatte å se på pinnene sine. ”Hva er dette som jeg står her og ser på”? Spurte han. ”Tre pinner”, sa Sprett kjapt. ”Der ser du,” sa Tussi til Nasse Nøff.

Så snudde han seg mot sprett. ”Nå skal jeg svare på det du spurte om,” sa han langsom og høytidelig. ”Mange takk,” sa Sprett. ”Hva gjør Kristoffer Robin om formiddagen?. Han lærer. Han blir utdannet- jeg tror det var det han kalte det. Det der, for eksempel er -”… ”En A,” sa Sprett, ” Men ikke så fin at det gjør noe. Vel, jeg må gå og fortelle det til de andre,” og så gikk han.

Tussi så på pinnene sine, og deretter så han på Nasse Nøff.

”Hva sa Sprett at det var?” spurte han.

”En A,” sa Nasse Nøff.

”Var det du som fortalte ham om det?”

”Nei Tussi, det gjorde jeg ikke. Jeg tror han tilfeldigvis visste det.”

”Visste han det? Du mener altså at denne A´er noe som Sprett visste?”

”ja, Tussi. Sprett er veldig flink. Det er han virkelig…”

”Flink” sa Tussi foraktelig og tampet hardt på de tre pinnene sine.

”Skolegang”! Sa Tussi bittert og hoppet på de seks pinnebitene sine.

”Hva er Lærdom?” spurte Tussi og sparket de tolv småpinnebitene så de

føk til alle kanter. ”Noe som Sprett vet! Ha!”

”Jeg synes…” forsøkte Nasse Nøff litt engstelig.

” La vær med det” sa Tussi.

” Jeg synes fioler er veldig pene,” sa Nasse Nøff.

Og han la buketten sin foran Tussi og skyndte seg bort.

Denne historien er hentet fra ”skriften”, Andre bok – kapittel 5. vers 178-189.

Nå skal vi dele ut Nøffs Ærespris – selveste NÆ!-prisen! Prisen går til den eller de som i løpet av året har ”inspirert oss mest til å tenke med hjertet.”

Næ!-prisen deles i år ut for 24 gang. Prisen er en tom honningkrukke med en sprukket rød ballong oppi. Dette er nemlig gavene som Brumm og Nøff ga til Tussi, den gangen Tussi hadde en fødselsdag som kom litt brått på våre venner. Her ble gaver funnet fram i en slik fart at ballongen til Nasse sprakk på veien.

Ole Brumm derimot tok seg tid til å ”prøvesmake” litt av honningkrukka, … og plutselig var den helt tom… Tussi var allikevel svært glad for gavene. Han hadde alltid ønsket seg en ballong, og nå som den var så fin og ... sprukket passet den helt perfekt i krukken. Ballongen er altså et symbol på våre drømmer, og krukken et sted å gjemme disse. For som Tao Te Ching sier. ” Vi former leiren til en krukke, men det er det tomme inni som rommer det vi måtte ønske.”

---

Om årets prisvinner kan man si mye. Veldig mye! Men siden vi ønsker å bli ferdig i god tid før utbæring så skal vi forsøke oss på en kortversjon. Vedkommende er oppvokst der hvor verdens herligste kvinns finns, er av samisk avstamning på farssiden og har en tippoldefar som het Skarpsverd. Men prisvinnerens eget navn er mer knyttet til både spyd og tvil! Vedkommende har gått på irsk munkeskole i Nairobi hvor årets NÆ!-prisvinner lærte å bli anti-autoritær. Kanskje var det derfor vedkommende gikk med svensk flagg i 17-maitoget som 10-åring, og grunnla ”Blasfemisk Tidene” i sjette klasse? Prisvinneren er amatørsaksofonist

og hobbybaker. En Arsenal fan i Lynland som var med å starte ”Tønsberg Anarkistiske sykkelklubb”. Som turner møtte årets NÆ!-Prisvinner veggen i Wilhelmsen-hallen en høstdag i 1971.

Årets prisvinner er veldig glad i Donald. Nå om dagen må vi være raskt ute med

å presisere at det i denne sammenheng hverken dreier seg om han som heter Tusk, … eller han som er en … Tosk! Vi snakker om det bukseløse fjærkreet fra Andeby som med sine nærmest kannibalistiske matvaner var direkte årsak til at prisvinnerens familie innførte kalkun som romjulsmiddag i 1980-åra.

Årets NÆ!-prisvinner har sagt ”Samtidspolitikk er i stor grad en konkurranse mellom neoliberale uten hjerte og identitetspolitikk uten hjerne. I det hvite hus sitter det en som representerer begge deler, uten hjerte og uten hjerne.”

Kanskje har årets prisvinner også et godt øye til ”Guffen”, vår barndoms

”slow living guru”?. For tro det eller ei, selv om årets ”NÆ!”-prisvinner ankom denne verden uten linjeskift og punktum så er vedkommende faktisk opptatt av den langsomme tiden. ”Langsomheten er blitt en knapp ressurs. Slik var det ikke alltid. Hvis vi aldri kjedet oss, ville ikke alt som var skapt bli skapt.

Når vi mister den langsomme, mister vi også det komplekse. Når den tiden der vi skulle fordype oss, kjede oss, tenke lange tanker og komme på nye ideer blir slukt opp av stadige avbrytelser, er faren at alt blir overfladisk, alt blir likt.”

”Noen ting kan bare gjøres langsomt. Plante trær. Å være gift og ha barn.

Å se på bildekunst. Og å bli kjent med seg selv.”

For noe har skjedd med verden de siste årene: Alt går fortere enn før. Vi skifter til et høyere gir og vi kjører på en motorvei uten fartsgrenser, og uten retning. Hvem kan jeg skylde på, hva kan jeg gjøre, og er utviklingen bra eller dårlig for meg og mine? Hva gjør denne utviklingen med oss? Hvordan påvirker den måten vi lever sammen og snakker til og om hverandre på?

I dagens lille historie hørte vi om den gryende bekymring og undring dyrene viste i fraværet av Kristoffer Robin, den stabiliserende kraften i hundremeterskogen.

Han ble da i det minste utdannet. Men hvordan står det til med de stabiliserende krefter i vårt univers? Sitter vi med det inntrykk av at alt er på stell for tiden?

Nasses løsning er å plukke en stor bukett med fioler til stakkars Tussi, og med

det viser han oppmerksomhet, vennlighet og omtanke.

Årets ”NÆ!-Prisvinner (og nå som vi nærmer oss slutten av talen, kan vi røpe

at det er en han, og at han heter Geir,) har sitt eget forslag til løsning.

”slow down, cool down and scale down”

”Jeg tror at alle mennesker er like mye verdt. Selv om de kan finne på rare ting. Vi er nå sju og en halv milliard mennesker. Vi må finne måter å leve sammen. Jeg tror ikke livet er et nullsumspill, tror ikke på business-tanken om at det jeg tjener, taper du, og omvendt, sånn som Trump og mange andre tror. Jeg tror på samarbeid, på at det er gjensidig berikende. Helheten blir større enn summen av delene på den måten.”

Kjære venner av Nøff. Ta vel i mot årets Næ!-prisvinner

Geir Thomas Hylland Eriksen