Kjære venner og kjære prisvinner.
Velkommen til denne andre prisutdelingen til vår forening. Nøffs Ærespris, den såkalte NÆ!-prisen.
Vi deler ut prisen for å rette søkelyset på verdier vi mener er for lite verdsatt. Hvis vi kikker Nasse nærmere etter i sømmene, så forstår vi snart at under den engstelige masken skjuler seg en varmhet og godhjertethet som er grunnleggende for alt han sier og gjør.
Vi synes det er flott, og vil gjerne gi prisen til en som gir uttrykk for det samme. Det er rett og slett for lite godhjertethet og varmhet rundt oss.
I fjor sa vi at prisen skulle deles ut til en som hadde fått oss til å si NÆ!- stilig eller NÆ! - tøft eller lignende. Det gjør vi i år også, med den forskjellen at det ikke var før etter at valget var tatt at vi sa NÆ!- kult!!
Prisvinneren i år er en som skulle ha sans for Innbæring. Han vet selv hvordan det er å bo kummerlig, vi må anta en viss gjennomtrekk hos han, vi har selv hørt at han har hatt både ku og hund inne, samt en slags takdyr. Kjøleskapet virket heller ikke, annet enn som varmeaggregat. Han har virket i mange år, flere av dere har vokst opp med ham, og det er få om noen som kan måle seg med prisvinneren hva gjelder kontakt med barn.
Prisvinneren har gjennom mange år arbeidet for kvalitet, barn har rett, på kvalitet. Og mange har gledet seg over hans sans for ord, og språkets presise uttrykk. Eksempel her kan være teksten Skinnsalong.
“A HILA HOMPA HILA HOMPA HEI”
Det er presist observert.
Hvilke verdier er det prisvinneren har markert?
Ja, vi kan jo begynne med at han er blitt venner igjen! Det er jo en fin ting.
Så kan vi fortsette med hans utrettelige (men hva vet vi) (det går jo an å bli trett) arbeid for barn og barns tilstedeværelse i denne verden. Hvorfor skal barn avspises med dårlig kvalitet? Hvorfor skal vi voksne avspises med dårlig kvalitet?
Han har en seriøs humor, og vi mistenker at tekstene hans kan ha vært gjenstand for timelang finpussing, men så sitter de som støpt også da.
Og for at det ikke skal bli helt pinlig for han (han sitter jo bak her) så kan vi avslutte med å uttrykke vår respekt for hans holdning til at barn er mennesker med egne tanker, egne meninger og har derfor krav på å bli tatt alvorlig.
Han har utmerket seg i arbeid med og for barn i en slik grad at det har blitt internasjonale representasjonsoppgaver av det, men vi tror det er dikter og musikant han egentlig er.
Vi sier med Ole Brumm; (og tror prisvinneren kan si seg enig her.)
""Men det er ikke lett", sa Brumm for seg selv, mens han stod og kikket på det som en gang hadde vært huset til Ugla. "For dikt og sanger er ikke ting du kan gripe, det er noe som griper deg. Alt du kan gjøre, er å gå dit hvor det har en mulighet for å finne deg."Han ventet håpefullt…."
Håpefulle er vi også, og vi venter på at prisvinnerens gjendiktning av Ole Brumms dikt med melodier, til kommer på markedet. Det var det vi sa NÆ!-kult til, da vi forsto at vi hadde valgt en prisvinner som har arbeidet lenge i Hundremeterskogen.
I likhet med Nasse Nøff og hans gode venn Ole Brumm, og også i tråd med våre tradisjoner, vil vi gi prisvinneren det fineste vi kan finne på, og dere husker sikkert at Ole Brumm og Nasse Nøff kom med hver sin gave til Tussi. Tussi som jo ikke er kjent for å være av den optimistiske sorten. Men våre venner ville gjerne glede Tussi, og Ole Brumm ga fra seg en honningkrukke, for hva er vel flottere enn en honningkrukke hvor kvaliteten på honningen er sjekket. Og dobbeltsjekket og så videre til det ble helt klart at det var kvalitet helt til bunns. Nasse Nøff ga en lysende fin rød ballong, ikke fullt så godt kvalitets-sjekket, men lysten til å gi var så stor at han uheldigvis kom til å snuble - og pang - ballongen mistet sin runde form, og liknet mere en rød fille.
Allikevel, det er begge deler gaver gitt av et godt hjerte og med et åpent sinn, så derfor vil vi også gi prisvinneren en pen men tom krukke med en sprukket rød ballong oppi. En slik krukke kan romme drømmer og håp, det tror hvertfall vi! Vi håper virkelig den kommer til nytte.
Værsågod, Gustav Lorentzen.
