Kjære Prisvinner.
En gang i fjor leste vi i en avis om en mann som hadde fått juling. Det er jo ikke egentlig så nytt akkurat. Det mannen sa etterpå var derimot litt nytt. For han sa: JEG HAR BESTEMT MEG FOR IKKE Å VÆRE REDD.
Vi trodde kanskje ikke det var mulig? Å bestemme seg for å ikke være redd? Vi trodde at det var noe man egentlig bare var? Etterpå har vi forstått at akkurat den mannen faktisk har greid det, det virker hvertfall sånn når han forteller. For det er det han gjør. Han forteller.
Vi har tidligere i kveld hørt om heffalumpfeller. For oss er det han som står ved kanten av Heffalumpfellen, ved kanten av de virkelig dype Heffalumpfellene står han. Og hvis vi som datt i en dyp felle, ropte "Hjelp", så vil han stå der ved kanten og si:
"Ja, det gjør vondt å falle, jeg vet det. Men du dør jo ikke av det! Kom nå la meg hjelpe deg opp. Du greier det, stol på deg, for jeg kan bare hjelpe deg til å stole på deg. Du kan, du er et menneske og du er deg, og det er ingen andre, og derfor er du viktig for meg også."
En av foreningens venner (som selv ikke visste at han var venn av oss) er død nå. Han sa i en sang som han skrev, og som mange i Norge kan:
”Hvis jeg var deg ville jeg spandert en øl på meg”
Alle i Norge kan ikke resten: ”
Jeg orker ikke tanken på å gå hjem til min seng
Ligge der i mørket og lytte til en by
En by som alle rømmer til
En kirkegård av drømmer
Hvor ingen veit helt hva dem vil
Eller hvordan dem skal få det til”
(Jokke)
Så man kan altså dø av å falle i feller. Vår prisvinner forstår dette, men han gjør noe med det! Han reiser rundt, f.eks i Norge, og opptrer med forestillinger. Men han lurer ikke oss!
Det han egentlig gjør, det er å gi oss troen på at vi greier å krabbe oss opp av fella! Så det så!
Tilbake til begynnelsen igjen, vår mann ble altså overfalt. Noen prøvde å grave en felle til ham, og sikkert også legge lokk på den sånn at alle etterpå skulle vite hvor de hadde ham, og at han selv også skulle vite hvor han hørte hjemme!!! Han skulle bli vist sin plass!
Men han bestemte seg for ikke å være redd, han vendte engstelsen til mot, - vi skjønner nesten ikke at han turte – og så sloss han tilbake igjen. Som han sa etterpå, det gjør vondt noen dager men det går over. Men å bli fanget, tror vi sikkert han ville ha sagt, det går ikke over.
Kjære dere, ta vel imot årets NÆ!-prisvinner: Jonas Gardell!
