Kjære prisvinner og kjære venner av Nøff.
Sangen vi nettopp hørte heter ”Drink to me only”. (Eller ”drikk som et svin” som den heter i vår oversettelse.) En vakker grisevise, som på sin måte markerer at vi nå går over til utdelingen av Nøffs Ærespris, den såkalte Næ!-prisen. Selve prisen er som dere vet, en tom honningkrukke med en pen etikett utenpå, og en sprukken rød fille av en ballong inni. Det følger også et livslangt æresmedlemskap i Venn av Nøff med, samt en diplom til å henge på trekkfulle steder i kammerset. I år deler vi ut Næ!-prisen ut for åttende gang, og den har hvert år gått til den eller de som i løpet av året har inspirert oss til å tenke med hjertet. Denne gangen er det litt annerledes. Årets prisvinner har hele tiden hatt barnet som perspektiv for sitt virke. Når man har ”virket” så lenge at barn blir til foreldre, ja kanskje til og med til besteforeldre under tiden. Så forstår man at inspirasjonen har vart en stund. Årets prisvinner er glad i bøker. Men for de av dere som nå begynner å se etter en bokhandler fra Kabul…, slutt med det.
Ikke for det, årets prisvinner har selv ønsket å bidra til litt større toleranse og åpenhet for fremmede kulturer. ”Vedkommende” har gjennom hele sitt liv ønsket å bryte med det konvensjonelle, og gjort det klart for oss at det går an å leve et harmonisk familieliv på tvers av det vanlige godtatte mønster at mannen skal gå på arbeide med matpakke hver morgen, mens kvinnens plass er i hjemmet. Årets prisvinner har også alltid vært flink til å bygge bro mellom generasjoner.
Vi vet lite om prisvinnerens forhold til smågris. Vi tror det er godt siden deler av barndommen ble tilbrakt på gård. Men mye flytting hit og dit og rundt omkring i barndommen tror vi kan ha gjort åres prisvinner spesielt godt egnet til å se, og til å formidle våre liv. Enten det nå sees gjennom et smårutet vindu i kammerset, eller fra det høyeste huset i byen.
De eldste av oss husker årets prisvinner med musketerhatt og en liten trompet på trivelig tiggerferd på Oslos Østkant. Alle har vi et forhold til hennes stemme, og hvis noen skal kunne kalles en pinnevenn må det være årets prisvinner.
Hun har sagt at: ”Vi må begynne med å være så glad i ungene våre som det bare går an. Vi må bry oss mer om de som virkelig ikke har noen som viser omsorg. I vårt travle karriéresamfunn er jeg redd for at ungene skal føle seg i veien. Barn er mennesker underveis. Akkurat som oss andre. Ingen kan sette seg på en pidestall og si at han ikke lenger er i utvikling.”
Selv om årets prisvinner er vant til å bli kringkastet, synes vi det er spesielt sympatisk at, som hun sier: "Når jeg går og rusler for meg selv om kveldene, liker jeg veldig godt å se på stjernene. Og da blir jeg ekstra glad hvis ingen av dem rører på seg. For da vet jeg at det er ordentlige stjerner og ikke satelitter."
For de av dere som fremdeles lurer, kan vi si at vedkommende har gitt ”hjulvispen” et ansikt.
Kjære venner av Nøff, ta godt i mot vinneren av Næ!-prisen 2003:
Anne-Cath Vestly!
