En deilig vinterdag da Nøff kostet vekk snø foran inngangen til huset sitt, kom han til å se opp, og der var Ole Brumm. Brumm gikk rundt og rundt og tenkte på noe annet, og da Nøff ropte på han, bare fortsatte han og gå.
”Hallo!” sa Nøff, ”hva holder du på med?”
”Går på jakt,” sa Brumm.
”På jakt etter hva?”
”Følger et spor,” sa Brumm hemmelighetsfullt.
”Hva slags spor?” spurte Nøff og kom nærmere.
”Det er nettopp det jeg spør meg selv om. Jeg spør meg selv: Hva slags?”
”Hva tror du at du kommer til å svare?” spurte Nøff.
”Jeg vil vente med å svare til jeg har nådd igjen den som lager det,” sa Brumm. ”Her kan du se.” Han pekte på bakken foran seg: ”Hva ser du der?”
”Spor,” sa Nøff. ”Pote-merker,” sa han ivrig.
”Brumm, tror du det er en-en-en ….vussel?
”Hvem vet,” sa Brumm, ”noen ganger er det en vussel, og noen ganger er det noe annet. Du kan aldri være sikker når det gjelder potemerker!”
Etter disse få ord fortsatte Brumm å følge sporene, og da han hadde tenkt seg om et minutt eller to, sprang Nøff etter ham. Nå hadde Brumm plutselig stanset, og han sto forundret bøyd over sporene. ”Hva er det?” spurte Nøff
”Noe merkelig noe,” sa Brumm. Nå ser det faktisk ut som om det er to dyr.
Den ene- hva det nå er - har fått følge av et annet - hva det nå er, og begge to går ved siden av hverandre. Ville du ha noe imot å gå sammen med meg, Nøff,
i tilfelle det viser seg at det er Farlige Dyr?”
Nøff klødde seg i øret og sa at han hadde ikke noe bestemt å gjøre før fredag, og at han skulle med glede bli med, i tilfelle det virkelig var en vussel. ” Du mener i tilfelle det virkelig er to vussler” sa Brumm. Og Nøff sa at han i alle tilfeller ikke hadde noe å gjøre før fredag. Og så fortsatte de å gå. Det sto noen lerketrær akkurat her, og det virket som om de to vusslene - hvis det var det de var - hadde gått rundt disse trærne, så Brumm og Nøff fulgte etter. Nøff fikk tiden til å gå ved å fortelle Brumm hva hans bestefar Adgang F hadde gjort for ikke å bli støl i bena når han fulgte spor, og han fortalte hvordan hans bestefar Adgang F hadde tungt for å puste på sine gamle dager – og lignende interessante ting. Brumm spekulerte meget på hva mon tro en bestefar var, og om det kanskje var to Bestefar-dyr de var på sporet etter nå.
Og hvis det var slik, om det gikk an og ta med seg et hjem og beholde det, og hva Kristoffer Robin ville mene. Og hele tiden fortsatte sporene foran dem. Plutselig stanset Brumm og pekte opphisset fremfor seg: ” Se!”
”Hva” sa Nøff og hoppet i været, og for å vise at han ikke hadde hoppet fordi han var redd, fortsatte han et par ganger til, som om han drev gymnastikk.
”Sporene!” sa Brumm. Et tredje dyr har sluttet seg til de to andre!”….
Denne historien er hentet fra ”skriften” – kapittel 3 vers 36-39. Hvor Brumm og Nøff går på jakt og nesten fanger en Vussel. Det der med nesten er ganske viktig for når man går slik rundt et tre en vinterdag og følger et spor, som plutselig blir til både to og tre spor av Vussler - hvis det var det de var … og kanskje til og med en Vissel, så er det lett og miste motet.
Nasse gjør det, for når det plutselig dukker opp et fjerde spor i snøen så kom han brått til å huske på noe han glemte å gjøre i går, som det dessverre er umulig å gjøre i morgen, ”så jeg tror det er best jeg kommer meg hjem og gjør det nå”
sa Nasse. Så travet han hjemover så fort han kunne, veldig glad for å være Utenfor All Fare.
Mysteriet ble raskt løst av Kristoffer Robin, som satt på en gren i et eiketre, høyt hevet over begivenhetene. Derifra hadde han sett Ole Brumm og Nasse Nøff tusle rundt lerketrærne for å oppdage, og gjenoppdage egne spor opptil flere ganger.
Det kan være skremmende og følge både egne og andres spor, og lykkelig er den som har en Kristoffer Robin til å løse opp i trådene.
Nå skal vi dele ut Nøffs Ærespris – selveste NÆ!-prisen! Prisen går til den eller de som i løpet av året har ”inspirert oss mest til å tenke med hjertet.”
Næ!-prisen deles i år ut for 18 gang. For nye venner kan vi si at prisen ikke er av den typen man må føre opp som egen post i selvangivelsen. Nei, Næ!-Prisen innehar overhode ingen merkantile elementer, men mye god symbolikk.
Prisen er en tom honningkrukke med en sprukket rød ballong oppi. Dette er nemlig gavene som Brumm og Nøff ga til Tussi, den gangen Tussi hadde en fødselsdagsfeiring som kom brått på våre venner. Gaven ble hentet fram i en slik fart at ballongen til Nasse sprakk på veien, mens Ole Brumm tok den tiden som var nødvendig for å ”prøvesmake” honningkrukka til den var helt tom. Tussi var allikevel svært glad for gavene. Han hadde alltid ønsket seg en ballong, og nå som den var så fin og ... sprukket passet den helt perfekt i krukken.
Ballongen er altså et symbol på våre drømmer, og krukken et sted å gjemme disse. For som Tao Te Ching sier. ” Vi former leiren til en krukke, men det er det tomme inni som rommer det vi måtte ønske.”
Årets NÆ!-prisvinner følger også spor og er en beryktet jeger, og som jegere flest er vedkommende glad i natur og miljø. Årets NÆ!-prisvinner er født i Oslo, ikke så langt fra Vålerenga egentlig, under nokså nøkterne forhold kan man si. Men en reise tidlig i livet brakte årets vinner til nytt land og etter hvert til store oppgaver som krevde både mot, rettferdighetssans og engasjement. Årets prisvinner har alt dette … i fullt monn.
Ole Brumm skrev en gang et dikt til Nasse Nøff og der sto det:
”Engstelse blir vent til mot, stolthet støtter Nasses fot.
Vit at frykt er motets mor, for som liten er du stor.”
Vi tror årets prisvinner lett vil kunne nikke gjenkjennende til dette diktet.
Vi vet alle at Nasse Nøff er en pyse noen ganger, men som Nasse selv sier
”Det kan være grunn til å være litt engstelig hvis man bare er et meget lite dyr”
Og hvorfor er det grunn til det kan man jo spørre om? Det er fordi det finnes betydelige større og grådige dyr der ute i skogen som tenker mest på seg selv!. Noen av dem har skarpe tenner, og mektige venner, og som Nasse sier, ”Det er ikke størrelsen det kommer an på … det er tennene.”
Årets prisvinner har virkelig erfart dette selv, … på kroppen kan man nok si.
Gjennom sitt sitt arbeid og sterke engasjement har årets vinner blitt utsatt for dødstrusler, overvåkning, bakvaskelser og sjikane, og har i lange perioder måttet leve under streng beskyttelse med livvakter døgnet rundt. Prisvinneren har fått en pistolkule levert i posten, og blitt rådet til å ”ikke gå for nær vinduene.”
Den skal jammen være modig som tørr og stå opp mot slike krefter, og vi tror kanskje man også behøver en god porsjon stahet og troen på at alt virkelig er mulig for å få det til. For bare slik kan man forandre verden, å få bukt med en grådighetskultur som undergraver muligheten for en rettferdig og bærekraftig utvikling for oss alle. Det å bekjempe storkorrupsjon og økonomisk kriminalitet
er en forutsetning for å bekjempe fattigdom, hindre miljøødeleggelser og global oppvarming. Her har årets prisvinner spilt en sentral rolle både nasjonalt, og internasjonalt, i mange, mange år. Det skal ikke lønne seg å få lov til og ødelegge det miljøet som livet på kloden er helt avhengig av.
Det er ikke en slik verden vi vil ha.
Hun har sagt: ”Penger frikjøper folk fra både moral og god oppførsel”
”Det store problemet i demokratier er at nesten alle politikere jeg kjenner er opptatt av å bli gjenvalgt, ikke av å redde verden.”
Som en Kristoffer Robin i toppen av treet har hun i mange år sittet og fulgt spor etter kreative og mektige Vussler, …og en og annen Vissel, som har forsøkt å gjemme unna felles ressurser i skatteparadiser. Mange befolkninger lever i dag i bunnløs fattigdom fordi lederne deres, svært ofte i samarbeid med multinasjonale selskaper, gjennom år har ført penger ut av landet. Hennes drøm er at disse pengene blir tilbakeført slik at de kan komme til nytte og skape utvikling der de hører hjemme og gi bedre levekår for millioner av mennesker i vår felles hundremeterskog. Er ikke dette verd en NÆ!-pris kanskje? Vi synes det!
Kjære venner av Nøff.
Ta vel i mot årets Næ!-prisvinner.
Direkte fløyet inn for anledningen fra … Europas Tromsø (Paris)
Eva Joly