Prisen vår, til årets prisvinner representerer for oss en mulighet for å takke for inspirasjonen på vegne av foreningen, og vi håper symbolikken er klar, det er en krukke til å oppbevare våre drømmer i, vi kan ta dem fram – se på dem kanskje holde dem opp mot lyset, pusse litt på dem, og så legge dem ned igjen. På den måten mister vi dem ikke, men tar vare på dem for evig tid. Og hva kan vel være mer nyttig?
Noen ganger har det hendt at årets prisvinner har falt ned på bordet vårt nærmest av seg selv, og vi har ropt et overrasket NÆ! Hør på det du! Eller NÆ! – det var stilig. Og så har vi satt oss ned og skrevet et pent brev, og sendt av gårde med et forsiktig lykke til i det brevet går ned i postkassa. Og den siste tida har vi hvisket det nærmest litt stille for oss selv, idet vi har trykket på send knappen. For sånn er det nå.
I år fant vi årets prisvinner sent på høsten, nettopp på den måten. Vi sa NÆ! – så flott dette er da? Hvem i alle dager er det som har laget noe så flott? Sa vi…. Da.
Årets pris går til en person som i mange år – over 20 – har arbeidet på sin måte og med sine ting. Prisvinneren har utviklet en stemme som er særpreget i Norge og som har vært det hele tiden.
En omreisende tilværelse utenfor landets grenser førte sunnmøringen tilslutt til Oslo. Her utviklet det seg en etter hvert betydelig egenproduksjon av musikk. Betydelig på den måten at det var musikken som betydde noe og ikke hitlistene. Musikken ble laget til egne tekster og til etter hvert også til andres. For eksempel de engelske poetene Yeats og Blake. Prisvinneren har i alle år vært en kritikerrost artist, men det er jo ikke nødvendigvis det samme som berømmelse i VG-liste forstand. Melodiøs og lyrisk pop er musikken beskrevet som.
At årets vinner får prisen i år, er ikke tilfeldig. Ikke fordi prisen ikke kunne blitt tildelt før, men fordi det nettopp i år ble sluttført et arbeid som resulterte i en dobbelt CD. Og vi tror det må ha vært et inspirerende, tungt og tøft arbeid. Det må kreve et nesten overnaturlig mot, og en svært kraftig drivkraft for å lage musikk til poesi.
Nesten 10 år tok arbeidet med å sette musikk til en av Norges største poeter. I denne perioden ble han rammet av kreftsykdom, som førte til et lengre avbrudd. Han vendte engstelse til mot og fortsatte og avsluttet arbeidet denne høsten.
Årets prisvinner har laget en plate vi ble overrasket over, og da vi hørte det første sporet tenkte vi at her går tekst og musikk opp i en høyere enhet. Tankene våre gikk rett inn i foreningens formål – vi ble rett og slett inspirert til å tenke med hjertet. Vi forsto at årets prisvinner var en som forsto seg på den fine stemningen som finnes i poesi, og klarte å lage musikk som ble hengende som en usynlig frakk rundt ordene, dekket ikke til, bare tydeliggjorde dem.
Og frakken varierte for hvert dikt og det er tydelig at han malte musikken sin inn i frakken, noen ganger med ild og storm, og andre ganger med forsiktig vind. Og hvem kan man si sånt om?
Vi kan – om årets prisvinner.
Kjære venner av Nøff, ta vel imot årets vinner av Næ!-prisen for 2008. Finn Coren!
