Kan dere huske den stormfulle dagen da Ole Brumm og Nasse Nøff gikk på besøk rundt i hundremeterskogen for å ønske en ”Riktig Gledelig Torsdag”?
”Hvorfor det?” sa Sprett når de kom dit. ”Hva er det med torsdag?” Og da Brumm hadde forklart det, og Sprett som alltid hadde hodet fullt av Viktige Ting hadde sagt: ”javisst. Et øyeblikk trodde jeg nesten dere mente alvor.”, … så satte de seg ned en liten stund… og litt senere måtte de videre igjen, men nå hadde de vinden i ryggen og behøvde ikke å rope så mye. ”Sprett er lur” sa Brumm tankefullt.
”Ja,” sa Nøff, ”Sprett er lur.”.
”Og han har et godt hode,” sa Brumm.
”Ja”, sa Nøff, ”Sprett har et godt hode.” Så var det stille en lang stund.
”Det er vel kanskje derfor,” sa Brumm, ”At han aldri forstår noe som helst.”
Det suste og bruste i tretoppene. ”Tenk om et tre veltet og vi var rett under det?, sa Nasse Nøff. ”Tenk om det ikke veltet,” sa Brumm, da han hadde tenkt seg om en stund. Nøff følte seg trøstet ved det, og litt etter sto de i godt humør og ringte på Uglas dør.
Uglas hus lå høyt oppe i et tre. I alle fall i begynnelsen av historien, for denne stormfulle dagen var virkelig veldig stormfull. Midt under besøket hørte de en knakende lyd, og plutselig gled veggen opp og ble til et tak. Når de kom til seg selv (under bordduk og kurvstol) kunne de se at det hang en brevkasse i taket, og den var det festet en dør på, som satt helt fast. De var altså fanget!
”Men hvordan skal vi komme ut nå da” spurte Nøff engstelig.
Det er jo det som er problemet, Nøff sa Ugla. ”Og jeg har nettopp bedt Brumm om å ofre det en smule oppmerksomhet.”
”Ugle”, sa Brumm. Jeg har tenkt på noe”. Du binder en hyssing til Nøff, og flyr til brevkassen med den andre enden av hyssingen i nebbet. Så trekker du hyssingen gjennom nettingen og tar den med deg ned til gulvet igjen. Så drar du og jeg hardt i den ene enden, og Nøff heises langsomt opp i den andre enden.
”Der har vi det!” sa Brumm til Ugla.
”Og der oppe har vi Nøff,” sa Ugla” hvis ikke hyssingen ryker”
”Og hvis den gjør? Spurte Nøff, for dette ville han gjerne ha klar beskjed om.
”Så prøver vi en annen hyssing.”
Det var ikke noe særlig trøst for Nøff, for uansett hvor mange forskjellige hyssinger de prøvde å heise ham opp i, det ville alltid være den samme Nøff som deiset ned. Men tross alt: det virket ikke som det var noen annen utvei. Så mens han en siste gang tenkte på alle de lykkelige dagene han hadde tilbrakt i skogen uten å ha blitt heist opp i taket i en hyssing, nikket Nøff tappert til Brumm og sa at det var en Meget Lur P-P-p Lur P-p-plan. ”Den ryker ikke,” hvisket Brumm for å trøste ham litt” for du er et lite Dyr, og jeg skal stå rett under deg, og dersom du redder oss alle sammen, vil det bli en storartet Ting å snakke om etterpå, og kanskje jeg til og med vil lage en sang om det, og folk vil si: Det Nøff gjorde, var så storartet at det til og med ble laget en Ærbødig sang om det…” Og slik gikk det til at vår lille helt reddet situasjonen, og Brumm laget en sang på hele 8 vers.
Denne historien er hentet fra ”skriften” – kapittel 8 vers 222-225.
Nå skal vi dele ut Nøffs Ærespris – selveste NÆ!-prisen! Prisen går til den eller de som i løpet av året har ”inspirert oss mest til å tenke med hjertet.”
Næ!-prisen deles i år ut for 19 gang. For nye venner kan vi si at prisen ikke er av den typen man må føre opp som egen post i selvangivelsen. Nei, Næ!-Prisen innehar overhode ingen merkantile elementer, men mye god symbolikk.
Prisen er en tom honningkrukke med en sprukket rød ballong oppi. Dette er nemlig gavene som Brumm og Nøff ga til Tussi, den gangen Tussi hadde en fødselsdagsfeiring som kom brått på våre venner. Gaven ble hentet fram i en slik fart at ballongen til Nasse sprakk på veien, mens Ole Brumm tok den tiden som var nødvendig for å ”prøvesmake” honningkrukka til den var helt tom. Tussi var allikevel svært glad for gavene. Han hadde alltid ønsket seg en ballong, og nå som den var så fin og ... sprukket passet den helt perfekt i krukken.
Ballongen er altså et symbol på våre drømmer, og krukken et sted å gjemme disse. For som Tao Te Ching sier. ” Vi former leiren til en krukke, men det er det tomme inni som rommer det vi måtte ønske.”
Om årets NÆ!-prisvinner sies det at vedkommende kommer fra et politisk hjem med mye diskusjoner, hvor særlig mor lærte bort det å tenke kritisk, samt å velge side for de svake i samfunnet. Årets prisvinner var antagelig også glad i dyr. I alle fall startet vedkommende sine studier ved Norges Veterinærhøgskole.
Prisvinneren er også navnebror til Nasse Nøffs bestefar. Dere husker kanskje at det ved siden av huset til Nasse sto et skilt hvor det sto skrevet ”Adgang F”?
Da Kristoffer Robin spurte hva det betydde, svarte Nøff at det var navnet på bestefaren hans, og at skiltet hadde vært i familiens eie i mange år. Kristoffer Robin sa at man kunne da ikke hete Adgang F, og Nøff sa at jo det kunne man, for det gjorde bestefaren hans, og det var egentlig en forkortelse for Adgang Fred, som igjen var en forkortelse for Adgang Fredrik. Og hans bestefar hadde to navn i tilfelle han skulle miste det ene – Adgang etter en onkel og Fredrik etter Den store.
Årets NÆ!-prisvinner heter altså Fredrik, og om Fredrik kan man si mye!
Bl.a det at han er spesielt kjent for å arbeide på steder hvor det hverken er Adgang eller Fred. Han har vist et ekte og brennende engasjement for mennesker i krigsrammede områder over mange år, og han har aldri gått på akkord med sine synspunkter. Med sine øyne åpner han våre øyne, og han viser oss krigens grusomme konsekvenser på en måte som gjør inntrykk på en hel verden. Han har ikke noe mål om å være nøytral, for som prisvinneren selv sier:
”Vi har en moralsk plikt til å ta et standpunkt, og det standpunktet må vi ta med hjertet, med empati, med det som gjør oss til mennesker.”
” Barn i krigssoner må leve med dødelig terror uten internasjonal beskyttelse.
Når de sulter skyldes det ikke tørke. Når hjemmene knuses skyldes det ikke jordskjelv. Marerittet skyldes en menneskeskapt katastrofe som er planlagt, kontrollert og gjennomført av politisk ansvarlige regjeringer med vestlig støtte.
I krigens inferno nektes barn selv de mest grunnleggende og selvsagte rettighetene som internasjonale konvensjoner skulle sikre dem.
Fravær av beskyttelse er ikke nytt for verdens fattige barn og barn i krigssoner.”
Uglas trehus blåste ned i høststormen. Det var det lite å gjøre med. Menneskeskapte katastrofer kan vi gjøre noe med. Vi kan bl.a. sørge for at konflikter som vi arver fra våre foreldre ikke gis videre til våre barn. Vi kan vise medfølelse og empati for mennesker som har det vanskeligere enn oss. Vi kan la være å bygge murer rundt vår velstand. Vi kan gjøre mye, vi kan gjøre mer.
Antoine De Saint-Exupéry har sagt
”Det er bare med hjertet man virkelig kan se.
De grunnleggende ting er usynlig for øyet.”
Kjære venner av Nøff. Ta vel i mot årets Næ!-prisvinner.
Direkte fløyet inn for anledningen fra … Europas Tromsø
Mads Gilbert