Det regnet og det regnet og det regnet. Nøff sa til seg selv at aldri i hele sitt liv – og han var gudene må hvite hvor gammel – tre, eller var det fire? Nok om det: aldri hadde han sett så mye regn!
Dag etter dag etter dag. Hvis bare … tenkte han, da han så ut av vinduet sitt. Hvis jeg bare hadde vært hos Brumm eller i Kristoffer Robins hus, eller hos Sprett da det begynte å regne, da ville jeg hatt noen å være sammen med hele denne tiden i steden for å sitte her ganske alene og ikke kunne gjøre noe annet enn å lure på når det kommer til å holde opp.
Nøff sitter altså alene – isolert - i sitt hjem og ser vannet stiger for eleven tok så mye plass overalt at Nasse Nøff begynte å lure på om vannet snart ville komme helt opp til sengen hans. ”Det er litt engstelig” sa han til seg selv, ” å være et meget Lite Dyr fullstendig Omringet av Vann.
Det fortsatte å regne, og hver dag kom vannet litt høyere, helt til det var like oppunder vinduet til Nøff… og fremdeles hadde han ikke gjort noen ting. "Ta for et eksempel Brumm", sa han til seg selv. "Brumm har liten forstand, men aldri skjer det noe galt med ham. Han gjør dumme ting, men så blir de liksom riktige allikevel.
Og se på Kengu! Hun er ikke noe lur i det hele tatt, men hun er så engstelig for Ru at hun ville gjøre det hun skulle uten å tenke over det. Men jeg lurer på hva ville Kristoffer Robin gjøre?"
Da husket Nasse Nøff plutselig en historie som Kristoffer Robin hadde fortalt ham en gang om en mann på en øde øy, som hadde skrevet noe i en flaske og kastet den i sjøen. Nøff tenkte med seg selv at hvis han skrev et eller annet i en flaske og kastet den i sjøen, så ville kanskje noen komme å redde ham.
Han forlot vinduet og begynte å lete i den delen av huset som ikke sto under vann, og endelig fant han en blyant, et lite stykke tørt papir, og en en flaske med kork. Og på den ene siden av papiret skrev han: HJELP NØF (MEG) og på den andre siden skrev han: DET ER MEG, NØF, HJELP!, HJELP!
Så puttet han papiret i flasken, satte korken på så godt han kunne og lente seg ut av vinduet sitt så langt han kunne uten å falle uti, og kasten flasken så langt han kunne kaste – plask! – og like etter ploppet den opp av vannet igjen, og Nøff kunne se at den seilte langsomt av sted og fjernet seg mer og mer. ”Så nå”, tenkte han, ”kan sannelig noen annen gjøre noe, og jeg håper de vil gjøre det så fort som mulig, for ellers blir jeg nødt til å svømme, og det kan jeg ikke”. Så sukket han dypt å lenge å sa: ”Jeg skulle ønske Brumm var her. Det er så mye hyggeligere når vi er to.
Her tar vi en liten pause i fortellingen og går over til neste post i programmet som er utdelingen av Nøffs Ærespris, den såkalte Næ!-prisen.
I år deler vi altså ut Næ!-prisen for tolvte gang. Den har hvert år gått til den eller de som i løpet av året har inspirert oss til å tenke med hjertet. Det gjør den så sanderlig også i år.
På plaketten under Skulpturen av Nasse står foreningens motto:
”Engstelse blir vendt til mot, stolthet støtter Nasses fot,
(og hadde plaketten vært litt større ville vi fortsatt)
”Vit at frykt er motets mor, for som liten er han stor.”
Årets prisvinner levendegjør dette motto hver eneste dag. Som flasken til Nasse er årets prisvinner en budbringer av nyheter til og fra et ”isolert” land og ut til en hel verden. De er mange som skal dele æren for NÆ!- prisen i år. Rundt 100 stk faktisk. Noen av dem lever og arbeider fra Norge.
Andre jobber under svært dramatiske forhold i sitt land, og langs grensen, hvor de med fare for liv og helse forsøker å sende ut nyheter og bilder, og risikerer med dette hele tiden å bli arrestert av militærmyndighetene.
Så viktig er arbeidet til årets NÆ!-prisvinnere at det kan være forbundet med livsfare bare å besøke nettsidene deres i hjemlandet, eller ved å følge nyhetssendinger over satellitt og kortbølgebånd. Som den eneste uavhengige tv-stasjonen for sitt land er de også de eneste som har tilgang til fri informasjon fordi medarbeiderne er nødt til å gå utenom de offisielle kanalene. Derfor kan de bevege seg inn til kjernen av der det skjer og bringer videre, nyheter, bilder og video ingen andre kan skaffe fram. Dette har ført til at store internationale nyhetsmedier bruker den lille stasjonen i Oslo som nyhetskilde, ikke minst under sommerens og høstens store demonstrasjoner hvor over 100 000 personer deltok.
Årets NÆ!–prisvinner har som formål å gi presise og objektive nyheter til folket i sitt land. Fremme forståelse og samarbeid mellom ulike etniske og religiøse grupper. Støtte og opprettholde en uavhengig folkeopinion og muliggjøre sosial og politisk debatt, samt å formidle demokratiske idealer og menneskerettigheter til sitt folk.
Vi husker alle hvordan det gikk med Nøff. Han ble reddet av sine gode venner Brumm og Kristoffer Robin som kom han til unnsetning i en høyst uventet farkost. Hvordan ”eventyret” med årets prisvinnes store kampsak for demokrati, ytringsfrihet og menneskerettigheter ender vet vi ikke ennå. Det er blant annet opp til oss å sørge for at det ender godt.
Vi vet at regnet vil stoppe. Vi vet ikke når, men det vil skje!
Vi vet at marken igjen blir grønn og at isolasjonen vil brytes.
Vi vet ikke når, bare at det vil skje. I mellomtiden gjør årets prisvinner en formidabel innsats med å informere og holde motet til millioner av mennesker oppe, samtidig som de holder verdens øyne rettet mot en brutal junta, et arbeid som fortjener vår støtte og største respekt.
"Husk, det er så mye hyggeligere når vi er to."
Kjære venner av Nøff, ta vel imot årets vinnere av Næ!-prisen for 2007.
"Stemmen til det stemmeløse folket i Burma"
Democratic Voice of Burma!
