Husker dere den dagen Ole Brumm og Nasse Nøff gikk på besøk til Ugla for å ønske en "Riktig Gledelig Torsdag"? Det var en meeeget stormfull høstdag. Så ille var det at hele huset til Ugla faktisk blåste ned midt under besøket, og Nasse måtte gjøre en modig redningsdåd gjennom en brevsprekk for å hente hjelp. Brumm skrev senere et vakkert dikt om hendelsen på hele åtte vers!
Så flott var diktet at det lyserøde på Nøffs nese spredte seg helt opp til ørene – og ble der! Det var nok særlig på grunn av det verset som begynte slik:
- "Å tapre Nøff, hurra for deg/Du fryktet ei, du skjelvet ei." Nøff synes det var det beste rimet han hadde hørt noen gang.
Det som en gang hadde vært Uglas hus, så altså ikke ut som et hus lenger – det så ut som et tre som var blåst over ende, og så snart et hus ser sånn ut, så er det på tide at man prøver å finne seg et annet...
I Hundremeterskogen "orkaniseres" det derfor en leteaksjon etter et nytt mulig hjem for Ulga. Alle som vil blir med og leter, ... også sørgmodige Tussi som bor alene i det fuktige lille hjørnet nede til høyre i Hundremeterskogen, det som ingen bryr seg om. Når det gjelder Tussi, så kan man vel si at han nok ikke alltid følger like våkent med på alt det som foregår rundt ham. Derfor er det jo litt overraskende at det er nettopp Tussi som finner en slags løsning på problemet. Kristoffer Robin m.fl. følger ivrig med for å se hva han har funnet...
Vi vender oss til skriften: "Kappittel 9 – vers 23":
....Etter en stund kom de til det huset som Tussi hadde funnet, og like før de kom dit, dultet Nøff i Brumm og Brumm dultet i Nøff, og så sa de "Jo!" og "Nei!" til hverandre og "Er det virkelig..." Og da de kom dit, så var det virkelig det.
"Der!" sa Tussi stolt og stanset utenfor huset til Nøff. "Og det har navn på seg og alt mulig." "Å!" ropte Kristoffer Robin og visste ikke om han skulle le eller hva.
"Akkurat et passende hus for Ugla. Synes ikke du også det, vesle Nøff?"
Og det var da Nøff gjorde en Edel Gjerning, og han gjorde det i en slags drøm, mens han ennå tenkte på alle de deilige ordene som Brumm hadde diktet om ham. "Jo, det er nettopp et hus for Ugla," sa han, "og jeg håper han vil bli meget lykkelig der," og så svelget han et par ganger, for han hadde selv vært meget lykkelig i det.
"Hva mener du, Kristoffer Robin?" spurte Tussi litt engstelig, for han følte at noe ikke var helt som det skulle være. Kristoffer Robin ville først spørre om noe, men han visste ikke riktig hvorledes han skulle spørre. "Jo da," sa han til slutt, "det er et meget hyggelig hus, og dersom ens eget hus blåser ned, må en jo flytte til et annet sted, ikke sant, Nøff? Hva ville du gjøre dersom huset ditt blåste ned?"
Før Nøff fikk tenkt seg om, hadde Brumm svart for ham. "Han ville komme og bo sammen med meg," sa Brumm. "Ville du ikke, Nøff?"
Nøff klemte labben hans.
"Takk skal du ha Brumm!" Sa han." Det ville jeg svært gjerne."
Slik gikk det altså til at Nasse, med et visst påtrykk av Tussi, ...beruset av vakre ord og tanken om å kunne være til nytte, gir bort sitt hjem til Ugla. Et hjem som hadde vært i familiens eie i generasjoner, og som hadde et flott skilt på utsiden som det sto "Adgang F" på.
Nasse er altså plutselig husløs i noen sekunder, før hans beste venn inviterer til samboerskap og felles hygge. Det er storartet. Sånn skal det gjøres. De kan dele.
Slik er det altså i Hundremeterskogen. Hvor dyr av mange slag lever sammen i nogenlunde harmoni. Esel, ugle, tigergutt, kenguruer, lillebiller, bjørn og gris. osv
I vår skog, den som er litt større, der har vi enda flere dyr.
Vi har til og med fisk av mange slag; ... breiflabb, ...slappfisker, sursild, glade lakser, ...Jonas Gar Stør osv. Og så har vi ... gjedder. Gjedda er jo som kjent et dyr som - hvis man sammenligner med andre dyr - får f.eks. måker til å se ut som trivelige sosialarbeidere med rent rulleblad og gode hensikter.
Gjedda er grå og slu der den ligger i skyggen og venter på en mulighet,... blant rullestein, ... i skjul bak Siv ... og Jensen.
En slik Gjedde kan f.eks. finne på å si ting som: "Jeg aksepterer ikke premisset om at den som har, er forpliktet til å dele med den som ikke har. En slik tankegang fremstår ikke for meg som solidarisk, men som kortsiktig og emosjonell. Den vil gjøre oss alle til tapere på sikt." Slike ting kan Gjedda si, … midt i kirketiden, …med barn til stede, og da tenker jeg at jeg er jammen glad for at vi samles her for å bære gris to ganger i året. At det er nettopp Nasse, og ikke en gjedde vi bærer, og at vi serverer "nassetasser" og ikke "gjeddekaker" hvis dere forstår hva jeg mener….?
For nå skal vi dele ut Nøffs Ærespris – selveste NÆ!-prisen! Prisen går til den eller de som i løpet av året har "inspirert oss mest til å tenke med hjertet."
Næ!-prisen deles i år ut for 17. gang. For nye venner kan vi si at prisen ikke er av den typen man må føre opp som egen post i selvangivelsen. Juryen lar seg heller ikke påvirke av kandidater som eventuelt ville kunne finne på og bruke f.eks. ... ... tja...la oss si 170.000 kroner på å ringe inn egne stemmer, ... det ville bare vært irriterende egentlig. Nei, Næ!-Prisen innehar overhode ingen merkantile elementer, men mye god symbolikk.
Prisen er en tom honningkrukke med en sprukket rød ballong oppi. Dette er nemlig gavene som Brumm og Nøff ga til Tussi, den gangen Tussi hadde en fødselsdagsfeiring som kom brått på våre venner. Gaven ble hentet fram i en slik fart at ballongen til Nasse sprakk på veien, mens Ole Brumm tok den tiden som var nødvendig for å "prøvesmake" honningkrukka til den var helt tom. Tussi var allikevel svært glad for gavene. Han hadde alltid ønsket seg en ballong, og nå som den var så fin og ... sprukket passet den helt perfekt i krukken.
Ballongen er altså et symbol på våre drømmer, og krukken et sted å gjemme disse. For som Tao Te Ching sier. "Vi former leiren til en krukke, men det er det tomme inni som rommer det vi måtte ønske."
Årets prisvinnere, og med den lille e på slutten røper vi umiddelbart at det er flere vinnere også i år. Årets vinnere har reist mye. De har reist rundt omkring i landet vårt og samlet historier. Hvis du nå tipper på Asbjørsen & Mo, så tar du feil, ...men ikke helt. Fordi det handler om barn dette også.
Barn som er på en... ofte lang og "ufrivillig reise". Barn på flukt.
Ugla i Hundremeterskogen er heldig. Han har venner som forstår den vanskelige situasjonen han er kommet i, venner som er villige til å hjelpe. Andre er ikke like heldige. I Norge i dag bor det over 450 barn på asylmottak med sine familier. Disse barna har oppholdt seg lenge i Norge, fra tre og helt opp til ti år, men de har ikke rett til å bo her. De er enten født i Norge, eller flyktet fra sine hjemland på grunn av krig, foreldrenes frykt for forfølgelse, manglende fremtidsutsikter og fravær av grunnleggende menneskerettigheter. Uansett hva man måtte mene om norsk asylpolitikk så har disse barna selv ikke valgt sin skjebne. De er ofre for foreldrenes vurderinger og valg på den ene siden og norske myndigheters politikk på den andre. Årets prisvinnere skriver:
"Å være på flukt handler først og fremst om tap – tap av familie, venner og nære relasjoner – aldri og kunne besøke sin bestevenn, bestemor eller tante igjen. Alt det som en gang var deg kjent og nært er borte..."
Disse barna har de samme rettigheter og behov som andre barn i Norge, men de blir ofte "usynliggjort" gjemt bort på sine mottak. Det har årets prisvinnere forsøkt å gjøre noe med. I løpet av åtte måneder har de reist rundt og besøkt 28 barn på 10 ulike asylmottak i Norge. Som fotograf og forfatter.
Det har resultert i en bok hvor de har forsøkt å formidle barnas hverdag i Norge, deres tanker og refleksjoner i den vanskelige situasjonen de befinner seg i.
Boken heter "Jeg liker Norge, men Norge liker ikke meg".
Kjære venner av Nøff. Ta vel i mot årets Næ!-prisvinnere:
Kari Gellein og Tine Poppe
