Tusen speil
Det var en gang en liten hund. Som hadde hørt om et tempel.
Der var det tusen speil. Hunden ble nysgjerrig.
Han bestemte seg for å finne det tempelet.
Den lille hunden løp og gikk. Han lyttet og snuste.
Han gikk langt og lengre enn langt.
Til slutt fant han tempelet. Han nærmet seg døren og åpnet den stille og langsomt. Så gikk han forsiktig inn.
Og hva fikk han se? Mange andre hunder!
De hadde kommet før ham. De så sinte og mistenksomme ut.
De hadde halen mellom beina. Så begynte de å flekke tenner.
Den lille hunden syntes de så farlige ut.
Hunden løp sin vei, sint og lei seg. Han bestemte seg for at han aldri ville komme tilbake til det forferdelige stedet...
Det var en gang en liten hund. Som hadde hørt om et tempel.
Der var det tusen speil. Hunden ble nysgjerrig.
Han bestemte seg for å finne det tempelet.
Den lille hunden løp og gikk. Han lyttet og snuste.
Han gikk langt og lengre enn langt.
Til slutt fant han tempelet. Han nærmet seg døren og åpnet den stille og langsomt. Så gikk han forsiktig inn.
Og hva fikk han se? Mange andre hunder!
De sto og kikket på ham alle sammen. De var nysgjerrige og glade. Så begynte de å logre.
Den lille hunden syntes de så vennlige ut.
Hunden gikk lykkelig derifra. Han bestemte seg for at han ville komme tilbake mange ganger.
Og med dette lille eventyret går vi over til neste post på programmet som er utdelingen av Nøffs Ærespris – den såkalte NÆ!-prisen. Prisen går til den eller de som i løpet av året har inspirert oss mest til å tenke med hjertet.
Prisen innehar overhode ingen merkantile elementer, men mye god symbolikk. Prisen er en tom honningkrukke med en sprukket rød ballong oppi. Dette er nemlig gavene som Brumm og Nøff ga til Tussi, den gangen Tussi hadde en fødselsdagsfeiring som kom brått og overraskende på våre venner. Gaven ble hentet fram i en slik fart at ballongen til Nasse sprakk på veien, mens Ole Brumm tok den tiden som var nødvendig for å "prøvesmake" honningkrukka helt tom. Tussi var allikevel svært glad for gavene. Han hadde alltid ønsket seg en ballong, og nå som den var så fin og ... sprukket, passet den helt perfekt i krukken.
Ballongen er altså et symbol på våre drømmer, og krukken et sted å gjemme disse. For som Tao Te Ching sier:
"Vi former leiren til en krukke, men det er det tomme inni som rommer det vi måtte ønske."
NÆ!-prisen deles i år ut for 16. gang. Hver høst når Nasse er båret inn, starter jakten på neste års prisvinner. Av og til lar vi oss inspirere tidlig på året ... andre ganger sent. Det er et hyggelig arbeid. Kandidater noteres normalt sirlig ned på glanset papir og legges på vent til valg i september.
Men noen ganger skjer det ting i verden som får oss til å rydde hele pulten og starte på nytt. Det skjedde for oss i sommer:
... Den 22. juli.
For en forening som har som formål å inspirere hverandre til å tenke med hjertet, gav sommerens hendelser oss en tung og vanskelig oppgave. Så tung var den at vi for første gang har bestemt oss for å dele ut 2 krukker i 2011.
Hunden i eventyret om de tusen speil møtte naturligvis seg selv i døren, hvor både hans frykt, men også hans nysgjerrighet og glede ble ganget med tusen når de tusen speil gjenspeilet det de fikk se.
Slik er det også med oss. Det vi tar med oss inn i situasjoner, og måten vi reagerer på det som skjer med oss, sprer seg. Tusen ganger ...og vel så det. Årets prisvinnere har på hver sin måte gitt viktige bidrag til dette i tiden etter den 22. juli.
Prisvinner nummer 1:
Den 22. juli var vi på en liten gresk øy, langt fra aviser og mobildekning, men ble av greske venner raskt gjort oppmerksom på hva som var i ferd med å skje i Norge. Sammen satt vi vantro, langt fra begivenhetene, og fulgte med så godt det lot seg gjøre. Midt i alt det mørke kom det noen ord som festet seg. Det var viktige ord til rett tid som minnet oss om hvilke verdier vi må samles rundt når det er som vanskeligst. Ord som ble viktige for hvordan vi som folk samlet oss i tiden som fulgte.
Det var da CNN-journalisten Richard Quest spurte på telefon "hvordan man forklarer ungdommen i Norge at hevn ikke er et alternativ", at årets første prisvinner svarte:
"La meg sitere en god venn av meg som tidligere i dag sa: Hvis én mann kan skape så mye hat, kan man bare forestille seg hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen.
Vold skaper vold, hat dyrker hat. Det er ingen god løsning. Vi vil fortsette å kjempe for det vi tror på og forbli sterke i troen på at vi gjør det også for å huske de vi har mistet."
Kjære venner av Nøff! Ta vel i mot årets første NÆ!-prisvinner: Stine Renate Håheim
Prisvinner nummer 2:
Venn av Nøff har som formål og inspirere hverandre til å tenke med hjertet. Noen ganger er det vanskelig. Det er da det er viktigst!
Våre verdier, vår måte å leve på, vårt demokratiske prinsipp, ble satt på prøve i sommer. Tiden etterpå har utfordret oss som nasjon til å samles og stå opp for de verdier vårt demokrati og vårt rettsystem representerer. Vi skal ikke fristes til å gi etter for hat og hevn, men sørge for at selv personer som begår slike grufulle handlinger, har krav på en rettferdig behandling. Vi må sammen vise i praksis at våre tanker og ideer er et bedre alternativ.
For å få det til er vi avhengige av mennesker som er villige og modige nok til å ta den belastningen som naturlig følger ved å innta og fronte en slik rolle. Selv om den personlige belastningen er stor, også for familien.
Årets andre prisvinnere har gjort dette, og det står det respekt av.
Vi er derfor glade for å kunne gi årets andre NÆ!-pris til forsvarer Geir Lippestad og hele hans familie.
