Næ!-prisen deles altså ut til den eller de som har inspirert oss til å tenke med hjertet.
I år deles prisen virkelig ut fra "hjerte til hjerte". For et stort hjerte, det har årets vinner. Det er et hjerte som har lagt ut på en lang reise og forelsket seg opptil flere ganger.
Først i en by, så i ei flott jente, … og som om ikke det var nok så startet jammen hjerte å banke for noen som ikke akkurat er født med fjorten, … eller var det femten, honningkrukker innerst skapet. Hjertet startet å banke for noen unge gutter som hadde fått et veldig vanskelig utgangspunkt i livet. Gutter som bor i et miljø hvor det er mye mer nedmuntringer enn oppmuntringer og hvor årets vinner ønsket å være en positiv kraft i deres liv.
På sokkelen til Nasse Nøff står det et dikt, og det er slik:
Engstelse blir vendt til mot, stolthet støtter Nasses fot.
Vit at frykt er motets mor, for som liten er han stor.
Dette diktet beskriver på en fin måte kjernen i det årets prisvinner arbeider med synes vi.
Årets prisvinner har sagt:
“Jeg har kun et eneste mål med mitt arbeid, og det er å forandre liv."
Videre sier årets vinner: “Alt begynner med en drøm, og troen på at noe er mulig. Jeg tror absolutt alt er mulig. Det handler om å være trofast mot egne drømmer. Man må forstå hva det handler om å ha en drøm, og hva som kreves av å ha en drøm, slik at man en gang skal kunne realisere den.”
Vi vet ikke, men kanskje var det nettopp fordi at prisvinnerens egen drøm fikk en brå slutt på grunn av en skade i 25 års alderen, og at denne skaden gav han den nødvendige motivasjonen til å starte et slikt prosjekt på den andre siden av kloden, og forandre så mange unge liv i riktig retning? I hvert fall har HAN brukt de pengene han fikk i erstatning for et skadet kne til å bygge opp en skole for barn og unge. I verdens farligste by, i byens tøffeste område. Der har han jobbet i 4 år, dag og natt, uten lønn. Som motivator, "far", venn, lege, kokk, sjåfør, ... og som trener.
Årets vinner har nemlig aldri likt urettferdighet, og i det landet han har valgt og bosette seg er klasseskillet stort og ressursene svært ulikt fordelt. "Har man ikke et helt brød, så spiser man en bit", sa faren til en av disse guttene engang.
Slikt setter følelser i sving. Ja Jøss, ... Dæven, eller som de sier på den lokale dialekten. Karanba!
"Jeg samler alle stener jeg finner langs veien, en dag skal jeg bygge et slott", har prisvinneren sagt. Grunnmuren er kanskje ferdig nå, men slottet ser ut til å bli stort og krever mye ressurser. Både økonomiske og menneskelige. Det er mange stener langs veien.
Årets vinner har en fortid litt lenger vest i byen, og som alle her vet har foreningen Venn av Nøff som formål å øve seg i å tenke med hjertet, ... selv om det kan være vanskelig noen ganger.
I år var det lett. Om årets vinner er best "med eller uten ball" skal vi overlate til andre og vurdere. Vi er i alle fall veldig stolte av å kunne sende NÆ!-prisen for 2010 helt til Brasil og til:
Fotballtrener og grunnlegger av Karanba, Tommy Nilsen.
Normalt skulle det nå ha stått en prisvinner her, med rosa ører, og takket pent. I år gjør vi det litt på en annen måte. Først og fremst fordi prisvinneren akkurat nå befinner seg på den andre siden av kloden hvor han følger ivrig med via SKYPE.
Hei Tommy, ... snart skal vi ta en prat med deg hvis teknologien står oss bi.
Men det er vel også viktig å si at han ikke er helt alene i sitt arbeide med å skape en bedre framtid for gutta i slummen i Rio. Vi vil derfor be Tommys far, som også er styreleder i Karanba Norge, om å komme fram å ta imot prisen på vegne av Karanba.
Hjertelig velkommen til Per Guttorm Nilsen.