Kjære prisvinner og kjære venner av Nøff.
Først en stor takk til Nassekoret, som med denne vakre hymnen markerer at vi nå går over til utdelingen av Nøffs Ærespris, den såkalte Næ!-prisen.
I år deler vi altså ut Næ!-prisen for tiende gang, og den har hvert år gått til den eller de som i løpet av året har inspirert oss til å tenke med hjertet. Årets Næ!-prisvinner er i sannhet en slik venn av Nøff. Men mer enn de fleste er vedkommende også en venn av alle dyrene i hundremeterskogen. Vi har derfor valgt følgende lille historie til årets vinner. Den er hentet fra syvende kapittel, femte vers. Dvs. der Sprett, Nøff og Ole Brumm forsøker å ”miste” en bumpete tigergutt i tåka, men ender opp med å miste seg selv. Uansett hvilken veg de prøver ender de alltid tilbake i den samme sandgropa. Det er da Ole Brumm får en idé…
”Hvordan ville det være,” sa Brumm langsomt, ”om vi prøver å finne igjen denne Gropa så snart vi ikke ser den mer?”
”Hva skulle det være godt for?” sa Sprett.
”Jo,” sa Brumm, ”vi leter etter Hjem og finner det ikke, så tenker jeg at dersom vi leter etter denne Gropa, så kommer vi kanskje ikke til å finne den, og det ville være en God Ting, for da kunne vi kanskje finne noe som vi ikke leter etter, og det kunne kanskje være det vi virkelig leter etter.”
”Jeg ser ikke mye fornuft i det,” sa Sprett.
”Nei,”sa Brumm beskjedent,”det er det ikke heller. Men det var en hel del der da jeg begynte, bare at det skjedde noe underveis.”
Årets prisvinner er en ”oppdagelsesreisende” etter Brumms hjerte. Som barn hentet vedkommende inspirasjon fra bla. Snorres kongesagaer, en kakebok fra Freia, Barnas bilbel, og Roald Amundsens egne dagbøker fra hans farefulle ferder til Sydpolen og Nordpolen. Årets prisvinner har rodd omkring i Venezia med Marco Polo, hatt julenissen som fastboende gjest i pipa og ført lange og fortrolige samtaler med en forkjølet nissemaske med sølvskimrende skjegg. Da han som niåring skulle kjøpe sin første grammofonplate, (valget sto mellom ”de yndige små musene” med Kurt Foss og Reidar Bø, og ”Fridtjof Nansens gravtale over Roald Amundsen”) valgte han gravtalen over Amundsen.
Han ville ”oppsøke det ukjente der hvor ingen før hadde satt sin fot, krysse de hav ingen før hadde krysset, finne glemte daler og hemmelighetsfulle øyer. ”mao. han ville se Gøteborg og Gaustatoppen før han døde. Årets prisvinner har lagt ut på utallige ”eventyrreiser” i tid og rom. Han har krysset grenser i oss og rundt oss, og funnet det glemte, det hemmelighetsfulle, og brakt det videre til nye generasjoner barn og voksne. Heldige er vi som får være med på disse reisene.
For meg er det slik, sier årets prisvinner, at : Myter og eventyr kan aldri bli uaktuelle. For de handler ikke bare om ”den gang” og ”den tid”. De kan like gjerne fortelle oss om ”hver gang” og ”all tid”. Men jeg tror – og nå snakker jeg naturligvis om de store fellesfortellingene – jeg tror at hver generasjon må erobre dem på nytt. Fortelle dem om igjen.
På sin måte. Holde dem opp mot lyset fra sin egen hverdag. ”Dessuten er det min overbevisning at mennesker er som trær. Vi er fulle av årringer. Vi er ikke bare den vi akkurat nå ”er”.
Vi er også dem vi har vært. Den femåringen jeg var engang, den ungdommen, den tredveårringen, den førtiåringer, den femtiåringen jeg var – alle disse bærer jeg fremdeles med meg: og alle disse versjonene gjelder det å holde kontakt med – slik at vi ikke mister oss selv. Dypt der inne – bak skjegg og dobbelthaker – lever enn barnet i oss. Og mister vi for alvor kontakten med den minste i oss – da tror jeg vi virkelig er ille ute. Da er vi blitt voksne på den aldeles gale måten.”
Årets prisvinner kunne ha fått Næ!-prisen for lenge siden. Han har ikke vært glemt, men gjemt - spart til en ”gyllen” anledning. Til en jubileumsfeiring. Til i år.
Kjære venner av Nøff, ta vel i mot medlem nummer 1 og Næ!-pris vinner for 2005:
Tor Åge Bringsværd!
