Sangen som ble sunget, heter Middelaldrende sang til Nasses Pris. Melodien er fra det 11. Århundre, teksten er litt nyere. Den ble sunget for å sette stemningen, og markere at vi nå går over til utdelingen av Nøffs Ærespris, den såkalte NÆ!-prisen. Det er viktig (hvertfall når jeg står her og sier det) at NÆ! blir uttalt NÆH! Det skal spille på det faktum at når en prisvinner blir valgt, så skal det være på bakgrunn av en rent fysisk reaksjon som f.eks næh - tøft, eller næh -stilig eller lignende. Nasse Nøff tenker som kjent også med magen. Han kjenner det med en gang i kroppen når det blir litt mye. Vi er derfor overbevist om at magefølelser er undervurdert som veiviser i viktige spørsmål, som for eksempel utdeling av NÆ!-prisen!
I år har vi uten tvil valgt en prisvinner med magefølelsen. Vi sa næh - kjempetøft, med magen helt med en gang. Jo mer vi tenkte på det, jo mer overbevist ble vi om at dette var en måte å tenke med hjertet på som ord ikke kan uttrykke. Og det er jo utfordrende i en tale.
Årets prisvinner har et kraftig uttrykk. Hun (og herfra og ut er det ”hun” uten at det skal tas til inntekt for noe som helst.) må ha jobbet intenst i lang tid for å ha fått den kraften og utstråle den viljen som hun gjør. Hun virker på mange områder. Hun holder kurs for ungdom med kriminelt mye energi, hun lærer næringslivet å leke, og hun reiser rundt i verden med festivaler og underholdning som mål. På direkte spørsmål om hva hun egentlig driver med svarte hun: ”å spre glede i hele verden!”. Vi tror Nasse Nøff synes at det er en God Ting.
Skulle vi driste oss til å karakterisere årets prisvinner ville vi prøve å holde oss i Hundremeterskogen, og for eksempel si Tigergutt. Men kanskje like mye Tussi. Og en klok Ole Brumm såklart. En engstelig Nasse Nøff vil nok også være beskrivende. Peter Sprett i noen perioder – tja. VesleKengu Ru og Kengu sikkert også. Kanskje til og med Lillebill og Den Aller Lillebilleste Av Alle? Og kanskje er det akkurat det, at årets Prisvinner er på en måte alt sammen, alle dyra i Hundremeterskogen, alle egenskaper på en gang. Hvertfall ser det sånn ut for oss som står utenfor og ser inn. Og det er akkurat det. Vi som står utenfor og ser på, vi ser et fyrverkeri av mangfold, kombinert med en ekte og oppriktig interesse for Hva er det som berører folk? Kanskje til og med Hva er Livet?
Allikevel, vi tipper at det har vært en lang og hard ferd mot et uttrykk som er så sammensatt, som inneholder så mange elementer av myter, mystikk, og arketyper. Hun er en multikunstner! Og det er klart man kan ikke bli det uten å ha gjort noen valg her i livet. Vi blir ikke overrasket om årets prisvinner IKKE har Kombi bil, eller aksjefondsparing for den saks skyld. En av prisvinnerens venner sa; jeg tror ikke hun ser hva hun ikke har (av materielle ting). Man kan bli rik på glede og opplevelser også. Men jobbing, det er vi sikre på at prisvinneren har gjort. Og, i den jobben, så må man nok sjonglere litt. Det er helt sikkert mange baller å holde i lufta, både på en gang og hver for seg. Årets prisvinner har nok ikke normalarbeidstid. Og vi kan tenke oss at hun har sett på disse ballene, og tenkt at her må sjansene gripes i lufta! Faller ballen ned er den ikke i lufta lenger. Og hvis lufta var full av symbolske baller som hver for seg inneholdt muligheter så er det jo flott å tenke på at VI GRIPER SJANSEN! Og vi vil ha mange!! Årets prisvinner viser oss disse mulighetene.
Og hva gjør hun etter å ha tatt sjansen? Ja, kanskje hun prøver å skaffe seg et overblikk? Kanskje hun ville se om de mulighetene hun tok holdt vann? At de var det de så ut som? Var ballen full av liv, eller var den en stein? Kanskje ser hun på muligheten ovenfra for å endre perspektivet litt. Den som har hodet over vannet ser bare toppen av isfjellet. Kanskje hun er litt stolprende til å begynne med, men med øvelse klarer hun å mestre det. Livet er en luring, og det skal nok lang trening til for å få oversikten.
Hvis man får lyst til å leke, (og det gjør vi jo) ville det ikke da være en god ide å for eksempel (som årets prisvinner) spare til Sirkusdirektørmage! og på den måten kunne stå midt i manesjen, og bestemme litt? Og til en vakker og sår trompet vise tilskueren leirbålet, livets leirbål en gang i en fin fremtid, eller akkurat som nå, hvor solen synker som den alltid har gjort, ilden brenner evig, der hvor du og jeg og vi er i et fellesskap som er vårt, der mytene lever og eventyr fortelles, og rundt det bålet står vi, og i skinnet fra faklene, midt i følelsen av nærhet og varme, der livet er, der våre livs muligheter er mulig, lengter vi etter en omreisende teatertrupp som plutselig stiger inn, bryter seg inn i den vare stillheten med kraft, vilje, styrke og mot. Og det med kjærlighet, for å hjelpe oss videre!
Kjære venner, her er Stella Polaris!!