Kjære venner.
Temaet for dagens innbæring er Dialog. Det betyr «gjennom mening» og er delt i to, «dia», som betyr gjennom, og «logos» som betyr ord/fornuft. Dialogordet kommer fra gresk, og for mange er det gresk på flere måter.
Og det skal vi snakke om, men først skal vi se stort på det.
USAs president får fredspris av den infantile fotballpresidenten. mens visepresident Hegseth gir beskjed om å skyte folk i båter.
Den russiske presidenten utgir kalender med seg selv i baris. Hurra for mannfolk! Not.
Fascismen er på vei tilbake. Den sprer seg over på nett og i virkeligheten. Jødene er i sentrum for hat igjen, og må ha politibeskyttelse utenfor synagoger. Også i byen vår! Uskyldige palestinere drepes igjen, og ydmykes på det groveste som før. Og alt dette begrunnes med GUD, det er skammelig! Jesus ville snudd seg i grava.
Kriger startes av menn på kontor, og dreper og lemlester kvinner, barn og menn på slagmarkene i Afrika, Midt-Østen, Europa og steder vi ikke vet om ennå. Og vi må lage våpen istedenfor å jobbe for en bedre verden.
Oslofjorden er tømt for fisk
Klimaet er heftigere enn før, og heftigere skal det bli
De sosiale medier er usosiale, og en pengemaskin for eierne som flytter pengene til skatteparadiser.
De andre er fortsatt de andre, og får skylda. For alt.
Halvparten av oss har fortsatt IQ under 100
Rødlistene over verdens rare og vakre arter blir større og større, arter utryddes i en fart vi aldri har sett før.
Dette er En Fullstendig Alminnelig dag på planeten Jorden.
Så hva har dette med dialog å gjøre, tenker du. Det tenker jeg også. Aner ikke.
Men en ting er jeg sikker på. Det blir ikke bedre om vi ikke snakker sammen. Og da mener jeg ikke monologene på facebook, eller andre sosiale medier. Der snakker man jo stort sett med seg selv, og får laiks, og hjerter og smileys og memer av sine egne. Jeg mener snakke sammen som i samtaler. Vi er jo alle i slekt, som homo sapiens, så inni de andre vil du kunne gjenkjenne deg selv. Om du er interessert i å se det da.
Vi vender oss til Skriften, og går inn i kapittelet der Tussi har mistet huset sitt.
«Kristoffer Robin hadde holdt seg inne hele denne formiddagen og reist frem og tilbake til Afrika. Nå var han akkurat kommet seg ut av båten og lurte på hvordan mon tro været var utenfor, da hvem andre banket på døren enn Tussi.
«God dag, Tussi», sa Kristoffer Robin idet han åpnet døren og kom ut til ham. «Hvordan har du det?»
«Det snør,» sa Tussi dystert.
«Det gjør det»
«Og det er kaldt.»
«Sier du det?»
«Ja,» sa Tussi. «Men,» sa han litt lettere til sinns, «vi har i alle fall ikke hatt noe jordskjelv i det siste.»
«Men kjære Tussi, hva er det som er i veien?» spurte Kristoffer Robin.»
Her forstår vi at Kristoffer Robin virkelig er interessert i hvordan Tussi har det. Han har jo akkurat reist både frem og tilbake til Afrika, og hvem vet hvilke spennende og morsomme ting han har opplevd der, men sier han noe om det? Nei, han forstår at Tussi har noe på hjertet som ikke kommer ut på den likeframme måten. Han er nysgjerrig og oppriktig interessert i hva som har skjedd.
Han er som en kunstner, som er interessert i hva som gjemmer seg inne i en steinblokk, eller et stykke tre. De som er både interesserte, nysgjerrige og aksepterer i tillegg at det som er inni, ikke nødvendigvis er det de trodde.
Men om kunstneren på forhånd har bestemt seg for at inni er det en liten gorilla, så vær sikker på at han finner den. Da blir det gorilla for alle pengene.
Sånn er det med oss også, vi som ikke er kunstnere. Bare tenk på nazistene, og fascistene. Der er de andre selveste symbolet på satan sjæl. Jødene har skylda, samma faen.
Så hva med deg, og meg? Er vi uskyldsrene? Er vi som Dikter Arild? Som roper inn i Skogen – er du der? Langt der inne i skogen? Tør du ikke å komme ut sier du? Ok, da går jeg inn da. Nå kommer jeg. Og kommer folk i møte?
Er du interessert og nysgjerrig i hvem som gjemmer seg inni en som har holdninger og meninger du synes er klin kokos? Eller dytter vi dem ut i myra og kaller dem pappskaller og kålhuer?
(og mellom oss sagt, noen av dem er det)
Noen av oss gjør det. Noen av de andre også. En helt alminnelig dag på planeten Jorden.
Før internett, sier noen, var det alltid en tulling på hvert sted. Nå vet vi at det er flere.
Men er du med i Venn av Nøff, foreningen som øver seg i å tenke med hjertet, da er det å øve oss vi må gjøre.
To stemmegafler ved siden av hverandre, overfører frekvensen til hverandre. Når du slår på den ene, vil den andre også reagere og vibrere og gi oss samme tone.
Det gir mening å ha gode vibrasjoner, og være på bølgelengde.