Kjære venner,
I Skriftens siste kapittel, der Kristoffer Robin og Brumm kommer til et fortrollet sted, der tar vi farvel med dem. Det er et vakkert kapittel.
Peter Sprett, er selvutnevnt orkaniseringsminister som seg hør og bør, og skriver en Risolusjon, og han kunngjør for alle at de må komme til huset til Kristoffer Robin.
Og Tussi har skrevet et dikt, og han innleder det slik, og det er fra Den Store Ole Brummboka, side 237. Kapittelet heter «Et fortrollet sted»:
«hitentil – hitentil – et langt ord – vel dere vil straks forstå hva det betyr – hitentil, som jeg nettopp sa, er all Diktning her i skogen blitt skapt av Brumm, en Bjørn med et Hyggelig Vesen, men med en Totalt Overraskende Mangel på Forstand. Det diktet jeg nå skal lese for dere er skrevet av Tussi, det vil si Meg selv – i en stille stund.»
Og så leser han:
Kristoffer Robin skal reise
Vi tror i hvertfall så
Hvor når?
Det vet jeg ikke
Hvor hen?
Det vet du ikke
Hvorfor?
Det vet vi ikke
(Sprett, la vær med å nikke
Du vet det ikke)
Det er ikke lett å dikte
Men jeg vil ikke svikte
Men dette går jo flott jeg
Dikter flott
Om hva – det vet jeg ikke
(Ugle la vær med å nikke
Du vet det ikke
Men nå vet jeg det selv)
Kristoffer Robin
Farvel til deg.
Jeg
(godt)
Jeg
Og alle dine venner
Deg sender
(her var det vanskelig)
Altså vi sender
Deg alle gode ønsker
For fremtiden
SLUTT
«Hvis noen har lyst til å klappe» sa Tussi da han var ferdig
«så er det nå det skal gjøres»
Alle klappet.
«Mange takk» sa Tussi, «Det var uventet og oppmuntrende, men det kunne vært mere Smell i klappene»
Nåvel.
I buddhismen finnes et begrep som heter Oppmerksomt Nærvær. Det er tett beslektet med medfølelse, men betegner en holdning som setter oss bedre i stand til å møte lidelsen i livet. Det betyr egentlig at man er Oppmerksomt Tilstede i nået. Ved å være Oppmerksomt Tilstede, kan man møte verden på en robust og samtidig sensitiv måte. Det dreier seg om en holdning der man er villig til å utforske og arbeide for å finne ut hva den andre trenger, vi aksepterer den andres opplevelse av verden, men prøver samtidig å gi en mulighet for at den andre kan komme seg videre i livet.
Og gledelig nok er det mulig å øve seg for å bli bedre! Dette er meget gode nyheter for oss, som jo helt frivillig er med i en forening som har som formål å øve seg i å tenke med hjertet! Vi vet at det hjelper!
Virkningen av å øve seg i Oppmerksomt Nærvær fører til utvidelse av medfølelsen. I starten så vekkes medfølelsen hos oss, når noen av våre nærmeste lider. Vi lever oss inn i deres situasjon, og føler med dem. Når du trener, så blir du bedre, og i denne sammenhengen betyr det at sirkelen for medfølelse utvides, så du er i stand til å føle med naboen, og trener du mere på det så utvides sirkelen videre. Etter hvert vil du også kunne ha medfølelse for ukjente folk i resten av byen, ukjente folk i andre land, og til og med dyr og natur! Det er med andre ord en Stor og Livslang oppgave.
Ved forrige Innbæring, altså i fjor, sa Eva Joly til oss, at hun likte Meget Godt vår lille forening, fordi hun mener at små grupper som oss, er viktig for å påvirke holdninger! Og hva var Oppmerksomt Nærvær igjen? Jo en holdning som setter oss i stand til å møte lidelsen i livet på en robust og samtidig følsom måte.
Russell Brand er en engelsk komiker som har mye på hjertet. Han sa, at «frykten reiser fort, mens kjærligheten bruker litt lengre tid.»
Derfor er det raskere for oss å vende frustrasjonen vår til for eksempel muslimer, romfolk, narkomane, uteliggere og dyrevernere, enn til de som virkelig fortjener den, nemlig finansakrobater, store ødeleggende multinasjonale selskaper, de som lyver for oss og de som lar seg forføre av ønske om rask fortjeneste på andres bekostning. Skal man først sparke så skal man sparke oppover.
Det er kanskje ikke det enkleste for oss, så derfor må vi øve oss. For å bli god i push-ups og sixpack, så bør man øve minst 3 ganger i uka, og det er nok ikke enklere med Medfølelsen.
Jeg er sikker på at kommunestyret i Arendal Kommune ville hatt stor glede av øvelser i Oppmerksomt Nærvær, og når vi først er på den ballen, så tror jeg jamen at en hel del av våre politiske ledere kunne hatt stor glede av det samme! Ingen nevnt, ingen glemt!! Men det er mange av dem!
I dette kapittelet skal altså Kristoffer Robin reise fra Skogen og ut i det ukjente. Alle dyra møter opp ved huset hans med den underskrevne Risolusjonen, og Tussi skal fremføre noen bevingede ord.
Det klarer han ikke helt, men alle forstår at han er beveget av stundens alvor, og de trekker seg alle respektfullt tilbake, slik at det til slutt bare er Kristoffer Robin og Brumm igjen. Da sier Kristoffer Robin:
«Mange takk, det vil bli meg til stor trøst.» Og så rusler Brumm og Kristoffer Robin av sted.
Men Kristoffer Robin rusler av sted med vissheten om at alle dyra føler med han, når han nå skal ut i verden. Og vi tror på ham når han sier det vil bli til stor trøst. For i verden venter det ukjente, og man skal være robust og sensitiv på en gang. Og det er vanskelig det.