Kjære venner.
Det er vanskelig å holde tale denne høsten, selv om det aldri har vært viktigere. Vi prøver allikevel, selv om vi helst hadde sett at noen kunne synge oss en sang. Det går ikke, for som Astrid Lindgren sier i sin fabelaktige roman Brødrene Løvehjerte: "ellers er man bare en liten lort". Det er en roman for mørke høstkvelder det.
Vi starter nå tror jeg, og med en bitteliten historie om en mann som ennå ikke liker det tyske språket, fordi det var tyskerne som var skyld i at faren hans døde. Det er lenge siden nå, men det henger i. Det er slik det er, med krig, at man husker overgrepene så forferdelig lenge etterpå, og det er noe man ikke skal glemme. Det er det bomber og fly og miltbrann forårsaker, - de etterlater seg ekte mennesker som gråter over sine tap. Akkurat det er det. Og det er ikke lite, for vi kan godt forstå at man blir sinte på de som har gjort det. Men hva er da alternativet? Det lyder fra alle kanter når vi snakker om bombing. Det blir verre hvis vi ikke gjør det.
Ååå, vi skulle ønske oss en verden der urett blir møtt med en holdning som ikke er preget av hevn, en holdning der målet er å omvende motstanderen, og gjennom dette skape en fred som varer. Hvordan er det mulig å skape fred med krig? Hvordan er det mulig å gjenopprette rettferdigheten ved å styrte fly? Vi skulle ønske at respekten for annerledes tenkende og troende var så stor at den kunne møtes i åpenhet og respekt. Ikke tolerant overbærende, men med et sitt ned – her er kaffe om du vil ha. Vi er forundret over at det er så liten fantasi i disse spørsmål. Vi synes vi ser to ting – det ene er at Gud eller Allah er trukket inn i dette, som et slags skalkeskjul for uverdige handlinger. Det andre er ropet på hevn. Hevn for tidligere urett begått av amerikanere, og hevn over terrorhandlinger i form av fly og bakterier. Det er ille.
Ole Brumm og Nasse Nøff gravde jo en gang en Heffalumpfelle, og en Heffalump er ingenting å spøke med. Hvor skal vi grave det Dype Hullet, lurte Brumm på. ”Nasse Nøff mente at det beste stedet ville være et par skritt fra der hvor Heffalumpen var like før den falt nedi”Så diskuterte de problemene forbundet med at Heffalumpen da ville se at de gravde, og av den grunn ikke ville falle nedi. Deretter prøvde de å sette seg inn i Heffalumpens sted, og Nøff kom da på at hvis det var han som skulle fange noen f.eks Brumm, så ville han putte en krukke med Honning oppi hullet. Dette er jo interessant, - skal man fange Heffalumper så bør man ta dem med det gode! For eksempel Honning. Gandhi ledet en gang en aksjon i Sør-Afrika som hadde som mål å bekjempe rasediskriminering. (Slik diskriminering er vi overbeviste utføres av Heffalumper.)
Men regjeringen hadde problemer med å sende de store politistyrkene fordi det ble streik ved jernbanen. Dermed fikk Gandhi og hans folk en mulighet til et overtak, og de kunne gjennomføre aksjonen uten motstanderen tilstede. Men Gandhi sa: "Jeg har sagt at målet er å omvende motstanderen. Det vil ikke skje hvis vi nå benytter oss av regjeringens vanskelige stilling til å få gjennom våre krav. Det er ingen virkelig seier uten at vi bidrar til samarbeid med motstanderen. "Seier" uten det er ikke noe mål for oss". Og så ventet han til regjeringsstyrkene kom. Hva vant han da? Jo, han vant TILLIT fra motstanderen. Og det er ingen dårlig ting.