Kjære venner.
På veien inn hit i dag, ble dere utsatt for valget om å gå på den ene siden, eller å gå på den andre siden. Det er en ganske uhøflig måte å si velkommen på, men vi ville bruke det til å illustrere hvordan det kan være å bli delt. Vi kunne ha ledet den ene køen rett inn i hønsehuset ikke sant? Trang og kummerlig tilværelse.Noen som ikke var dere ville ha bestemt for dere at det skulle gå den veien. Dermed ville dere blitt en del av for eksempel Hønsehue-gjengen. (som kunne ha blitt en beryktet gjeng kanskje.) Dere ville ha blitt utestengt fra oss andre og av oss andre, og innestengt på et må man kunne si sterkt geografisk avstengt område. Det ville ha vært ytre og politiske omstendigheter som avgjorde denne utestengingen og ikke om dere var for eksempel snille og greie.
Når Nøff, og Brumm og Ugla ble innestengt i Uglas hus – da har de også blitt stengt inne – som følge av ytre påvirkning.Saken er den, at en sterk Storm blåser Uglas hus overende, og dermed settes tilværelsen på hodet. (for de berørte parter) (blant annet Nøff). Slik går det der: ” Brumm satt på gulvet som før hadde vært vegg og kikket opp på taket som før hadde vært en annen vegg med dør på seg som en gang hadde vært en inngangsdør og han prøvde virkelig å ofre det oppmerksomhet.
"Kunne du fly opp til brevkassen med Nøff på ryggen?" spurte han.
"Nei", sa Nøff fort. "Det kunne han ikke."
Ugla begynte på en forklaring om Nødvendige ryggmuskler. Han hadde forklart dette til Brumm og Kristoffer Robin en gang før, og siden den gang hadde han ivrig ventet på en anledning til å gjøre det igjen, fordi det er noe du lett kan forklare minst to ganger før noen begriper hva du snakker om.
"Du skjønner det", sa Brumm, "at dersom vi kunne få Nøff opp i brevkassen, så kunne han presse seg gjennom den sprekken hvor brevene kommer inn, klatre ned av treet og hente hjelp".
Nasse Nøff fortet seg å si at han var blitt så mye større i det siste, og kunne på ingen måte, selv om han gjerne ville. Og Ugla sa at han hadde gjort brevkassen sin romsligere i det siste i tilfelle han fikk romsligere brev, så kanskje Nasse Nøff kunne likevel.
Og Nøff sa: "Men du sa jo at de Nødvendige det-du-sa ikke orket det…".
Og Ugla sa: "Nei, de orker ikke, så det nytter det ikke å tenke på".
Og Nøff sa: "Da er det kanskje best at vi tenker på noe annet," og han begynte med en gang.
Som vi skjønner er det å bli stilt overfor adskillelse fra de andre, noe som er en så skremmende opplevelse at man må tenke på noe annet – fort. Når da huset ditt (eller det du er på besøk i), i tillegg blir revet, da er det vanskelig å ikke tenke på den muren som nå er under oppføring i Israel/Palestina. Der rives nemlig hus i virkeligheten, og der settes det opp mur i virkeligheten, for å skille mellom de på den riktige siden og de på den gale siden. Det påståes at det er for å fremme freden, men det må være bare tull. Vi håper at de som bygger muren må ta til fornuft! I fjor holdt vi en tale der vi avslutningsvis ba alle om å lukke øynene og forestille seg en sol som skinnet varmt, trygt og godt ned på oss, for på den måten å minne oss om håpet.I år kunne vi kanskje trøstet oss med det samme, men lett blir det ikke. Derfor samler vi oss antagelig i kveld og hyler høyt av Sorg og Fortvilelse.AAAAAAOOOOOOOOOOOOO!