Finanskrisen og dårlige tider.
Nå går det skikkelig dårlig. Ikke bare går det dårlig, men det kommer ikke til å bli bedre heller. Sånn låter nyhetene om dagen. Om finanser.
Nå kommer det til å gå så dårlig som det ikke har gjort på over tjue år. Eller femti år eller noe. Så ikke prøv deg, her er ingen lystige utsikter.
Har dere hørt siste nytt? Det aller siste altså? Ikke det for ett kvarter siden, nei aller siste nytt? Det som kom nå? For et og et halvt sekund siden?
Det går enda verre nå. Mye verre enn for ett kvarter siden. Det er ingen utsikter til at det blir bedre heller. Ikke på flere år.
Og alle økonomiske eksperter er helt enige om en ting, og det er at nå har det blitt verre. Mye verre. Du burde grue deg.
Visste dere at alle finansfolk og aksjemeglere også burde lest om Brumm og Nasse Nøff? Og at hadde de gjort det, ville dagens finanskrise bare vært et lite vindpust over jorden? La oss se hva som står i skriften, slik vi ofte pleier, vi går til kapittel 4 side 167:
Nasse Nøff var ivrig opptatt med å grave et lite hull i bakken foran huset sitt.
"Hei Nasse Nøff," sa Brumm
"Hei Brumm," sa Nøff og gjorde et overrasket lite hopp." Jeg visste nok det var deg."
"Det gjorde jeg også," sa Brumm. "Hva holder du på med?"
"Jeg planter en nøtt," sa Nasse Nøff, "så den kan vokse opp og bli et eiketre og stå fullt av eikenøtter like utenfor døren her, for så behøver jeg ikke gå milevis etter dem."
"Men tenk om den ikke", sa Brumm.
"Det kommer den til," sa Nøff "for det har Kristoffer Robin sagt, og da blir det sånn."
"Mener du ", sa Brumm, "at hvis jeg planter en vokskake utenfor huset mitt, så kommer den til å vokse opp og bli en bikube?"
Nasse Nøff var ikke helt sikker på det.
Nasse Nøff viser oss vel her det grunnleggende i all investering, invester i det du vet gir avkastning, og skaff deg en enklere måte å finne mat på. Dyrk gjerne selv, og av historien fremgår det ikke noe bruk av kjemiske midler heller, så utgiftene til eikenøtt er det eneste han har. Så har han også tilgang til kortreist økologisk mat.
Legg så merke til hvordan Brumm tar ideen, og løper helt løpsk med den. Og det blir ikke bedre :
"Eller en bit av en vokskake", sa Brumm, "slik at ikke altfor mye går til spille. Men da vokser det kanskje bare opp en del av en bikube", sa han, " og det er kanskje til og med den gale delen, hvor biene bare summer og ikke lager honning. Det ville være sørgelig. Søren også!"
Nøff var enig i at det ville være søren.
Her tror vi banksjefen og megler smekk burde ha lest skikkelig. Her fantaserer Brumm seg frem til et produkt som er uten rot i virkeligheten. Han ser jo klart at det ikke ville føre til det ønskete resultat, men likheten mellom Brumms tanker her, og de hva heter det, deriverte produktene som ble solgt til uheldige kommuner, er jo slående da.
At Nøff er enig i at det ville være søren, velger vi å tolke i beste mening, blant annet på bakgrunn av fortsettelsen:
"Dessuten Brumm, det er vanskelig å plante hvis du ikke vet hvordan det skal gjøres", sa Nøff. Og så puttet han nøtten ned i hullet han hadde gravd, dekket hullet med jord, og hoppet opp og ned på jorda.
Her rett og slett avskjærer Nøff videre diskusjon, ved rett og slett å forklare umuligheten på en vennlig måte og så hoppe opp og ned for å understreke det hele. Finansakrobatene burde ha tatt tegnet, og særlig når det blir så overtydelig som i neste avsnitt.
"Jeg vet hvordan", sa Brumm, "for Kristoffer Robin har gitt meg et klimatister-frø, og jeg har plantet det og snart kommer jeg til å få klimatistere over hele inngangsdøren hos meg."
"Jeg trodde det het rhododendron" sa Nøff forsiktig og fortsatte å hoppe.
"Nei", sa Brumm, " ikke de jeg fikk. De heter klimatistere."
Da Nøff var ferdig med å hoppe, tørket han labbene sine på maven og sa:
"Hva skal vi gjøre nå, Brumm?"
Flinke Nasse Nøff! Han hører på Brumm, som fantaserer i vei, fortsetter å hoppe seg ferdig, og begynner å snakke om noe annet!
Dette er tydelig nå, at Nøff mener Brumm snakker over seg.