Kjære Venner.

Sist vi bar Nøff, samlet vi oss i et forsøksvis nokså unison vræl, som et uttrykk for den storpolitiske situasjonen i verden. Det fortjente den, og det er ikke så mye bedre nå. I slike stunder henvender vi oss til skriften, og hva finner vi ikke der? om ikke en historie om å bevare begeistring i en farlig stund. Vi går inn i kapitlet der Sprett arrangerte en eksposisjon, og Brumm oppdaget Nordpålen på underlig vis.

Sitat:

”men vi fikk aldri høre hva Brumm mente, for plutselig kom et skrik fra Ru, et plask! og så et forskrekket rop fra Kengu.

”sånn går det når man vasker seg,” sa Tussi.

”Ru er falt i vannet!”, ropte Sprett. Og han og Kristoffer Robin kom løpende for å redde ham.

”Se på meg, jeg kan svømme”, ropte Ru, som plasket ute i vannet og ble tatt av strømmen og hvirvlet nedover til neste kulp.

”går det bra med deg lille barn?”, ropte Kengu engstelig.

”Jada” sa Ru, ”se på meg jeg svøm…” og dermed hvirvlet han enda et stykke nedover med strømmen.

Alle gjorde hva de kunne for å hjelpe. Nøff var plutselig lys våken. Han hoppet opp og ned og laget ”kjære vene” lyder.

Ugla forklarte at ved slike Plutselige Nedsenkninger i Vann, gjaldt det å holde Hodet Over det før nevnte Vannet. Kengu gjorde lange hopp langs bredden og ropte:

”Er det helt sikkert at det går bra med deg lille barn?”

Og Ru, hvor i hvirvlene han befant seg – svarte ”Se så fint jeg svømmer!”

Tussi hadde snudd seg og sluppet halen sin ned i den første kulpen der hvor Ru hadde falt uti. Der ble han sittende med ryggen til alt sammen mens han brummet for seg selv: ”Huff, all denne vaskingen. Men bare ta fatt i halen min, lille Ru, så er du reddet.”

Kristoffer Robin og Sprett sprang nedover forbi Tussi, og Kristoffer Robin ropte: ”Vær ikke redd Ru, nå kommer jeg og hjelper deg!”. Og Sprett ropte ”dere må legge ut noe tvers over bekken lenger nede!”

Men det hadde Brumm allerede funnet på av seg selv. To kulper nedenfor Ru, sto han med en lang stokk i hendene. Kengu sto klar på den andre siden og tok tak i den andre enden av pålen, og sammen la de den på tvers av bekken. Og da Ru, som fremdeles boblet av begeistring kom drivende nedover, fikk han tak i pålen og karret seg på land.

”Så dere at jeg svømte?” ropte han opphisset, mens Kengu skjente på han og tørket ham over hele kroppen.

”Så du at jeg kunne svømme Ole Brumm? Ja for det kalles å svømme det som jeg gjorde. Sprett, så du hva jeg gjorde? Svømte. Hei Nøff, hør her Nøff, Hva tror du jeg gjorde? Svømte. Kristoffer Robin, så du meg…?”

Men Kristoffer Robin hørte ikke etter. ” sitat slutt.

Etter dette oppdages det at pålen som ble brukt til redningsaksjonen var Nordpålen. Men det er en annen historie.

Her er poenget dette:

Når man detter i vannet, og ikke kan svømme, så prøv likevel, det kan hende du kan det uten å vite

det! Klarer du å bevare begeistringen over en utfordring, så kan det hende at du greier det!