Kjære venner.
Glede er det mye av i Hundremeterskogen. Det er det mange bevis for i kilden, en er at Nasse Nøff og Ole Brumm har et eget Tenkested. Et helt eget Tenkested, til og med et dikt hører med til det, og det ble skrevet for at alle skulle vite hva stedet kunne brukes til. Det er sånn:
Ole Brumm har et tenkested
Hvor Nasse Nøff også tenker med
Og så kan de tenke i ro og fred
På Brumms og Nøffs lille tenkested.
Det måtte være flott med et helt eget sted for Tenking!Hvis du slår opp i Brumms Ordbok, vil du se at ordet Tenke har to henvisninger: Forstand og Sagmugg.
Men altså, det er mye glede i Hundremeterskogen. Foreningen vår er en glad forening, det er en forening med hjertet på rett sted. Noen vil sikkert hevde at det er en del sagmugg også, men da svarer vi "Vi er i godt selskap. Og da tenker vi på den sagmuggen som fins rundtomkring oss. Den sagmuggen som sier at" det er da ikke så farlig om skolene bare har en krone å kjøpe bøker for"? og "det er bedre at skolene forfaller og at vi har penger i oljefond, enn omvendt".
Og En klok dame sa en gang omtrent dette – på skolen skal barna lære å elske livet, og da må de sannelig være omgitt av folk som gjør det! – sa hun, og jeg er helt sikker på at når hun sa det, og etterpå tenkte på om det egentlig var sånn, så ble hun sinna. Og ikke bare det – hun ble nok det med God Grunn! Det er ikke slik at vi mener at Penger er roten til alt Ondt, men de har en lei tendens til å sette seg fast som sagmugg. Før i tiden var det røverne som reiste rundt – handset folk, og ropte "Penga eller Livet", nå er det lederne våre? Politikerne, næringslivsfolk og andre Høyt På Strå. De prøver å innbille oss at Penga teller mer enn Livet! Men Livet gutter, og Livet jenter, det er saker det. Elske Livet, det skal vi jamen øve oss i.
Før i tiden for helt lenge siden, fantes det noen mennesker som var litt rare. De hadde Konger på den tiden, og Jarler og Hertuger og den slags, men de som var født litt rare, de kunne bli Narr ved Kongens Bord. Og en Narr hadde muligheter, - han kunne kommentere politiske hendelser på sin måte, helt uten fare for å miste hodet.