Kjære venner!
I dag skal talen handle om drømmer.
Vi har alle drømmer. Drømmer om et godt liv for oss selv og for våre venner. Kanskje til og med for naboene. Og de som bor i byen vår. Og landet vårt. Og verdensdelen, og er vi først kommet dit, så la oss ta med hele verden. Drømmer. Vi tenker altså på de bevisste drømmene våre, det vil si de vi drømmer når vi er våkne.
Noen som drømmer om noe? Dette er vanskelige ting, så vi vender oss til skriften, Bok1, kapittel 9, der Nøff blir omringet av vann.
I dette kapittelet regner det. Mye. Mer enn i Bergen. Vannet steg oppover eiketreet til Nøff, og han tenkte noe sånt som – Det er litt Engstelig, å være et Meget Lite Dyr Fullstending Omringet av Vann.
Vannet stiger oppover huset til Nøff, og han er rett og slett strandet i sitt eget hjem. Han kommer ingen vei, og tenker på hvor lett alle andre (Ugla for eksempel) hadde klart å komme seg ut av knipen. Alle andre, bare ikke han. Nøff. Men så kommer han på noe han har hørt av Kristoffer Robin, som en gang fortalte om en mann på en øde øy som sendte viktig melling i en flaske. Så da gjør Nøff det.
Hva har det med drømmer å gjøre tenker kanskje du? Og her passer det ikke å svare tja, men prøve å forklare litt.
Nøff sitter altså i sitt eget liv, og er omringet av vann dvs trusler på alle kanter. Drømmen hans er å komme seg ut av knipa. Knipe er ikke morsomt.
La oss ta dette videre, - han sitter i en knipe, og hva gjør man da? Man bruker verktøy, og her betyr verktøy ikke bare hammer og spiker og 2tom4, men også de mentale verktøy vi har. For eksempel kunnskap, og for eksempel erfaringer. Nøff husker at Kristoffer Robin fortalte han om flaskepost, og dermed har han verktøyet han trenger. Han bruker det, og løser knipen han sitter i. Han bruker sin mentale knipetang kan man si.
Dette lover godt, for det betyr at de knipene vi sitter i, kan løses!
I går hørte jeg på radioen at gamle damer noen ganger var sure når de fikk besøk. De var sure fordi livet nesten var over, og at de hadde drømmer de ikke hadde fått gjort noe med. Det må bety at de ikke hadde brukt knipetanga si. Og det minnet meg kraftig om at knipetenger er et Svært Viktig Verktøy!
Livet er kort, en lang lang stund. Det er det det betyr. Så det gjelder å bruke tiden!
Hva er så knipene vi sitter i? De er mange og de er forskjellige. Noen sitter i knipa fordi de er født inn i dem. Det skal vi snakke mer om seinere i dag. Andre sitter i kniper de har laget seg, fordi de har gjort noe dumt, eller fordi de ikke har gjort noe lurt. Mennesker som sitter i knipa, kan trenge hjelp. Nøff sender ut flaskepost, der beskjeden er skrevet på to sider. På den en siden står det: (sitat)
HJELP! NØF (MEG)
På den andre siden står det
DET ER MEG, NØF, HJELP! HJELP!
Og så kaster han flasken i vannet, og ser den seile sin egen sjø, og Nøff tenker at nå må noen gjøre noe, og det fort, for ellers må han svømme, og det kan han ikke.
Brumm, på sin side, ligger og sover og drømmer om honning. Han våkner av at vannet skvulper rundt bena , og at flasken med meldingen til Nøff skvulper rett ved siden av. Han tar lappen, og leser den og skjønner at den er viktig fordi det står en H der og det betyr Honning. Dette er det også mye å si om, men det lar vi ligge. Vi skal tross alt frem til et poeng.
For oss, - for oss betyr dette mye. Det betyr at de signalene vi ser hver dag i aviser og på nyheter, signalene som roper HJELP, HJELP, DET ER MEG!, de krever oss. Og det er ikke lett.
Men det betyr også at vi har verktøy til å løse våre egne kniper. Og det verktøyet må vi bruke så godt vi kan.
Så det betyr, at de drømmene vi har, de kan vi bruke knipetang på for å virkeliggjøre dem! Og alle som har brukt en knipetang vet at det krever muskler, innsikt og en god porsjon arbeid. Men da er drømmene blitt virkelige og da gjør det ikke noe.