| Kjære venner.
La oss vende oss til skriften og fortelle om den gangen Brumm og Nøff satt og hørte på Peter Sprett som la i vei som vanlig. Det står skrevet i kapittel 7 i Huset på Bjørnehjørnet. "En dag satt Sprett og Nøff og hørte på Sprett utenfor Brumms hus, og Brumm satt sammen med dem. Det var en søvning ettermiddag, Skogen var full av vennlige lyder – og det var som de alle hvisket til Brumm: "Ikke hør på Sprett, hør på oss i stedet". (Og det var nok det Brumm gjorde.) Videre: "Og Brumm satte seg riktig godt til rette for ikke å høre på Sprett, og nå og da åpnet han øynene og sa: "Javel", og så lukket han dem igjen og sa: "Akkurat", og nå og da sa Sprett meget alvorlig: "Du forstår hva jeg mener, Nøff"?. Og Nøff nikket alvorlig for å vise at han forstod." (hvilket viser oss at det i mange sammenhenger kan være nok å nikke, for å vise at man forstår!) Videre: "Med andre ord", sa Sprett, da han var nesten ferdig. "Tigergutt er blitt så Bumpete etter hvert at det er påhøy tid å gi ham en lærepenge. Syns ikke du også det Nasse Nøff"? Nøff sa at Tigergutt var svært bumpete, og at om de kunne finne en måte å gjøre ham bumpefri på, så ville det være en Meget God Ide. "Som om jeg skulle sagt det selv", sa Sprett. "Hva sier du, Brumm"? Og her er det det kommer. " Brumm åpnet øynene med et rykk og sa "Umåtelig" (hvilket viser oss at det i mange sammenhenger IKKE er nok å nikke!!) Men kan vi egentlig bebreide Brumm? Han har jo hørt på Peter Sprett før, og har vel trukket sine slutninger. Derfor er antagelig kommentaren hans slik den er. Og hvordan er det med oss? Nå som det er krig på mange plan i verden, og vi leser om både aksjoner og hevnaksjoner for aksjonen, og dennes hevn igjen, er det ikke da vanskelig å holde styr på dette? Hvem hevner hva, hvorfor og hvordan? Og blir ikke de referatene og fjernsynsprogrammene om disse hevnaksjonene noe som tilslutt overforsyner oss med informasjon? Slik at det blir litt uvirkelig for oss? Og at det igjen fører til at vi vender blikket innover igjen, og later som om det hele rett og slett er litt usynlig? Jo, det tror vi. Og derfor tror vi at vi trenger folk som kan klare å synliggjøre virkeligheten slik at vi forstår hva som faktisk skjer. (Her henviser vi til årets NÆ-prisvinner.) Etter at Brumm sa "Umåtelig" dro vår tapre venn Nasse Nøff det hele i land, og Brumm – som hadde snakket litt om togangern, fikk endelig dreisen på virkeligheten igjen , og sa "Å, på den måten". For – det usynlige kan bli synlig! Selv i den ytterste forvirring, kan man få øye på det usynlige. Og det hjelper.Uten på noen måte å antyde at den herværende forsamling er forvirret, - ja – kanskje er det faktum at dere er her, i seg selv et bevis på hvor lite forvirret dere er – så skal vi vise frem det usynlige. Vi skal vise at selv i dette mørke som omslutter oss, både akkurat her og nå, men også i verden – så finnes det muligheter for å få det usynlige synlig igjen. Lukk øynene alle sammen, og tenk dere en strålende sol, som sender sine gyldne stråler nedover mot oss. Har dere den nå? Ja, der ser dere. Det finnes håp! |