Velkommen, venner av Nøff.
I år har Nasse hatt en fin sommer. Mange har besøkt ham, men ingen forfryktelige Heffalumper. De faller forøvrig bare i Heffalump-feller, så det var ingen fare. I fjor sto Nasse ute hele sommeren, og ingen av fuglevennene hans bæsja på han. I år, må vi nok si at det var en trekkfugl (tror vi) på vei til Syden som nok slapp en bitteliten bæsj, som uheldigvis traff. Vi tror det var uflaks, og derfor altså ikke meningen. De som lurer kan vi berolige med at vi tørket det bort, MED EN GANG!
Vi skal også huske å si takk til Vålerenga Skoles Aspirantorkester for marsjene de har spilt. Nøff holder nok Ole Brumm i hånda, så da går det bra med litt høyrøstet musikk. Som vanlig ved Nasses fot, skal det holdes tale om viktige ting. Idag skal talen handle om drivhuseffekten.
Nasse Nøff gravde en gang et hull i bakken. Oppi det hullet hadde han (lurt nok) tenkt å putte en eikenøtt. Det skulle vokse et eiketre opp av jorda, og så slapp Nasse å gå milevis for å samle nøtter. Han gravde rett utenfor huset sitt.Ole Brumm syntes at det var en veldig god ide, og han tenkte nøye på å gjøre det samme selv, bare at han ville putte en vokskake oppi det hullet, eller, egentlig kanskje bare en bit av en vokskake oppi ( så det ikke skulle gå noe til spille.) Nå vet jo alle vi at Ole Brumm tenkte at på den måten ville det vokse HONNING opp av det hullet. For som vi vet, vokskaker er jo slikt som bier bruker for å putte honningen sin inn i.Ugla ville nok, hvis hun hadde hørt det, sagt at det var en umulig tanke. Ugla er klok hun, og ville nok vist til naturvitenskapen som forteller oss at Vokskaker kan ikke Vokse. (merkelig nok). Vi, som står på utsiden av Hundremeterskogen og titter inn, vi svarer da med en historie: Det var en gang en kaptein, som var kaptein på en båt under krigen. Den krigen var som andre kriger noe ordentlig dusteri. I den krigen var det puttet miner (som er en slags flytende bomber) i sjøen, slik at de båtene som kjørte på en mine ble sprengt i lufta. Det var et problem for vår kaptein. (For han ville jo ikke bli sprengt i lufta.)
Han innkalte derfor mannskapet sitt for å prøve å finne ut hva de kunne gjøre for å IKKE kjøre på sånne miner. Det er jo ikke like lett å svinge med en båt som med en bil eller sykkel. Alle fikk kaffe og krumkaker, og så snakket de sammen. Kapteinen sa: Kom med forslag, gutter, her har vi et problem som må løses, så bare kom med forslag!Maskinisten sa: Kan vi ikke skyte på den først? (Men da ville den jo gå rett til himmels og kanskje ta båten med seg)Kokken sa: Kanskje vi kunne bare kjøre fort forbi. (Men det er jo ikke så lett med en båt. Tenk om det kom en bølge og dyttet minen rett på dem? )Styrmannen sa: Kanskje vi skal bruke radar? (Men det hadde de jo brukt lenge)
De fleste sa bare hmmmmm……og visste ikke helt.Dekksgutten, han kremtet litt og så sa han (for han husket det kapteinen hadde sagt om å bare komme med forslag. ) -kanskje vi kan, sa han og så litt sjenert ut, -hvis vi alle sto foran i båten og kikket utkikk, at vi alle kanskje kan BLÅSE på den minen??De andre lo så de holdt på å få krumkaken i vrangstrupenHæhæ, lo de. Dustemikkel, sa de.Herfra og til slutten, kan historien foregå på to måter. Vi tar den kjedeligste først, den sannsynlige.Kapteinen lo med, og de fikk ikke løst problemet, og så gikk det ikke likere enn at de ble blåst til himmels de også.
Og da sluttet de å le. Den andre fortsettelsen er:Men kapteinen, han tenkte seg litt om, og sa: GLIMRENDE! Sa han.For han tenkte, luft er jo helt ypperlig mykt til å blåse bort noe uten å skade det. Men det er jo også VANN! Så de tok en vannslange, og blåste VANN på de minene de traff på sin vei. Mannskapet danset rundt av glede, og kapteinen ble så glad at han ga dekksgutten en skikkelig klem og halve dattera. Og har de ikke sluttet krigen så seiler de nok rundt på de syv hav den dag i dag. Den historien om den dekksgutten er helt sann den, og det er den usannsynlige fortsettelsen som er sann. Faktisk Hvorfor forteller vi denne historien? Og hva har det med Nasse Nøff og Ole Brumm og drivhuseffekten å gjøre?
Jo, det kommer vi til nå: Hvis vi alle er mannskap på en båt, og ler hæ,hæ (og sier: teit,asså ) hver gang vi hører noe rart som andre sier, så kan vi jo tenke oss at livets dekksgutter (og -jenter) da IKKE kommer til å si noe som er rart, men som viser seg å være lurt. Jeg mener, tenk om Kristoffer Robin skulle si til Ole Brumm at han måtte huske å ikke bare spise honning, for det er farlig, og da detter alle tennene ned i magan på deg, og håret faller av og så videre?Da ville nok Ole Brumm blitt lei seg.
Eller tenk om Ole Brumm skulle si til Nasse Nøff at det er bare såå teit da, å være redd for alt mulig, når alt mulig ikke er farlig.Da ville nok Nasse blitt lei seg. Begge to ville nok blitt litt annerledes enn det de er. Og han som skrev bøkene om Ole Brumm og Nasse Nøff og den Aller Lillebilleste Av Alle ville kanskje ikke turt å skrive de bøkene, kanskje fordi kameratene hans syntes det var ultramerkelig og at han måtte nok være en snurrig skrue. Man skal nemlig ha god mage, for å være en snurrig skrue. I denslags drivhus, vil det være litt klamt, ja rett ut sagt lukte litt vondt.Nei, vi vil ha et godt drivhus for sprelske tanker med litt schwung i! Litt luft i luka og litt salt sjøsprøyt rundt ørene. Da nytter det ikke med noe «jammen» eller «teiting» og sånt. Da nytter bare å tenke med hjertet.Ellers tør vi jo kanskje ikke da!Det vi altså prøver å få sagt, er at vi trenger gode drivhus for å vokse med en skikkelig god effekt i!Det blir drivhuseffekt det.For da å sette to streker under dette, skal vi med en fanfare fire Nasseflagget. Fanfare! Så fires flagget, og brettes pent. Før innbæring vil Kampen Kro og KirkeKor synge en sang, med tekst av Trygve Andersen, til melodi av Edvard Gris. (For anledningen) Værsågod. Like før vi skal bære Nasse inn så vil vi bare si til alle dere: Hvis dere skulle komme til å tenke på at Nasse ville like å ha noen tegninger rundt seg, noen brev kanskje eller noe annet dere synes han kan kose seg med inne i vinter, så tror vi at det stemmer. Vi lover å henge opp tegningene rundt han, så han kan tenke på at det er fint med venner. DET gjelder ikke bare barn…
Men nå bærer vi Nasse inn.Ingeborg bærer flagget, og Kristine bærer fanen.Ingvild og Trygve, Olav og Gaute bærer Nasse. Alle står utenfor huset.