Tale for prisvinner:
Ole Brumm våknet midt på natten og lyttet. Hva var det for en lyd? Han krabbet ut av sengen, tente lyset og listet seg bort for å se om det var noen som forsøkte å komme seg inn i honningskapet. Ingen prøvde, så han labbet tilbake igjen, blåste ut lyset og la seg til å sove videre. Da hørte han lyden igjen.
”Er det deg, Nasse Nøff?” sa han. Men det var det ikke.
”Kom inn, Kristoffer Robin,” sa han. Men Kristoffer Robin kom ikke inn.
”Du kan fortelle meg om det i morgen, Tussi” sa Brumm søvnig.
Men lyden fortsatte.
”Worraworraworraworraworra” sa Hvem-det-nå-var, og Brumm skjønte at det var ikke i søvne han hørte det. ”Hvem kan det være?” Tenkte han.
”Det er mange lyder i Skogen, men denne lyden er helt forskjellig fra de andre. Ikke er det brumming og ikke er det grynt, og ikke er det den lyden-en-lager-før-en-sier-fram-et-vers. Dette er en eller annen slags merkelig lyd laget av et eller annet slags merkelig dyr, og dyret lager den rett utenfor døren min. Jeg må stå opp og be den holde opp med det der.”
”Hei,” sa Brumm, i tilfelle det var noen der.
”Hei,” sa Hvem-det-nå-var.
”Å,” sa Brumm. ”Hei”
”Hei”.
”Der er du,” sa Brumm. ””Hei”.
”Hei,” sa det fremmede Dyret og lurte på hvor lenge de skulle holde på slik.
”Brumm skulle nettopp til å si ”Hei” for fjerde gang, men så ombestemte han seg, og så sa han. ”Hvem er det?” Isteden.
”Meg,” sa en stemme i mørket.
”Å på den måten,” sa Brumm. ”Vær så god og kom inn.”
Hvem-det-nå-var kom inn, og han og Brumm kikket på hverandre i skjæret fra stearinlyset. ”Jeg er Brumm,” sa Brumm.
”Jeg er Tigergutt,” sa Tigergutt.
”Jaså, sa Brumm, for han hadde aldri sett et slikt dyr før.
”Vet Kristoffer Robin om deg?” spurte han. ”Klart han gjør,” sa Tigergutt.
”Jaja” sa Brumm, ” men nå er det midt på natten, og midt på natten er den beste tiden å sove på. Men i morgen tidlig skal vi ha honning til frokost.
Liker Tigergutter honning?”. ”Tigergutter liker alt,” sa Tigergutt fornøyd.
”Hvis de liker å sove på gulvet, så legger jeg meg i sengen igjen,” sa Ole Brumm. ” Og så kan vi snakke mer sammen i morgen. God natt.”
Og så krøp Brumm opp i sengen igjen, og snart sov han som en sten.
Dagens tekst er hentet fra skriften: Kapittel 2, vers 140-142.
Nå skal vi bevege oss til neste post i programmet som er utdelingen av Nøffs Ærespris – selveste NÆ!-prisen! Prisen går til den eller de som i løpet av året har ”inspirert oss mest til å tenke med hjertet.” Næ!-prisen deles i år ut for 22 gang.
Så venner av Nøff, det betyr at i løpet av foreningens historie så har altså 21 tomme honningkrukker med en sprukket rød ballong oppi, forlatt denne hagen
og står i dag ( får vi tro) trygt plassert på peishyller fra Tromsø i Nord, til Stockholm i Øst, Paris i Sør, …og faktisk helt ned til Brasil i vest. En ganske god spredning kan man vel si? Og nå står en ny krukke her klar til å møte sin eier.
NÆ!-Prisen er altså en tom honningkrukke med en sprukket rød ballong oppi.
Dette er nemlig gavene som Nøff og Brumm ga til Tussi, den gangen Tussi
hadde en fødselsdag som kom litt brått på våre venner - Nøff og Brumm.
Og hva gjør en vel når man plutselig oppdager at en god venn har en fødselsdag man helt har glemt? Man later som ingenting og løper rett hjem for å finne en passende gave. Men det haster litt, i alle fall for Nøff. Noe som førte til at hans gave, en rød ballong, sprakk på veien.
Ole Brumm fant fram en liten honningkrukke fra innerst i matskapet sitt og la i veg. Dessverre var det akkurat på den tiden av døgnet hvor det var naturlig med en munnfull eller to, … og plutselig var gaven blitt redusert til en Nyttig krukke å ha ting i. Tussi var allikevel svært glad for gavene. Han hadde alltid ønsket seg en ballong, og nå som den var sprukket passet den helt perfekt i krukken.
Ballongen er altså et symbol på våre drømmer, og krukken et sted å gjemme disse. For som Tao Te Ching sier. ” Vi former leiren til en krukke, men det er det tomme inni som rommer det vi måtte ønske.”
---
Om årets NÆ!-prisvinner kan vi si at vedkommende har et navn som Nasse Nøff mener hører til blant de frykteligere dyrene. Men om det er en Christina Jagular, Willy Vussel, eller Birger Heffalump som får prisen i år kan du få lure på litt til.
Uansett, når vi først snakker om dyr kan vi nevne at karrieren til årets prisvinner pussig nok startet med kattekasting. Akkurat som Tigergutt kom vedkommende til vår hundre-meterskog ”utenfra”, og med sin litt småbumpete stil og karakteristiske ”Worraworraworraworraworra” dialekt tok vedkommende fort plass. Heldigvis for oss!
NÆ!-prisvinneren kom hit som barn, sammen med sin familie, på flukt, fra krig. Nasse har sagt at det ikke er størrelsen det kommer an på, det er tennene.
Årets prisvinner har vist seg å ha både et hjerte (… og tidvis tenner) av gull.
I historien om Brumms første møte med Tigergutt hørte vi at det ikke var rare kontrollen som skulle til før Brumm inviterte et vilt fremmed dyr inn i stua si,
… midt på svarte natta. Så lenge honningen var trygg, og Kristoffer Robin var informert, var alt greit og han kunne trekke dyna over hodet og sove trygt.
Ikke alle tar like lett på slike ting som Ole Brumm. Det kan det være mange, og noen ganger gode, grunner til. Men det blir litt lettere når man har blitt kjent med ”Meg-en” først. Når vi vet hvilken ”Meg” det er som står der ute på trappa i svarte natta og lager underlige ukjente lyder, …hvorfor de står der, … hva de ønsker, … og at de ikke er så farlige.
Årets prisvinner har sagt: «Jeg var bare syv år gammel da de første granatene og bombene begynte å smelle rundt meg. Jeg kommer aldri til å glemme hvordan det er å flykte for livet. Det er over 65 millioner på flukt i verden i dag og tallet blir større med 34 000 hver eneste dag. Men jeg vil ikke at vi skal se på dem som mennesker som bare er i nød, frustrerte og traumatiserte, vi må og tenke at de er 34 000 muligheter hver dag.»
Det er lett å frykte det man ikke kjenner. Årets prisvinner har i sin programserie brukt sin egen bakgrunn som flyktning og vist oss hva flukt gjør med mennesker. Hvem er de, hva de tenker og drømmer om. At bak statistikken er de mennesker som oss. Som prisvinneren sier: ”Vet vi egentlig hva folk har gått igjennom for å komme hit til Norge og tømme søppelet ditt og være vaskehjelpen din?”
Programserien handler ikke bare om problemer, men også om muligheter og håp. Og som programleder klarer årets prisvinner å snakker med folk og ikke om dem.
Med varme, humor, tilstedeværelse, troverdighet og autoritet når han fram til mennesker på tvers av kulturer, på begge sider av skjermen.
Den indiske forfatteren Amish Tripath har sagt: «Det motsatte av kjærlighet er ikke hat. Hat er bare kjærlighet som har gått feil.» I serien gjør årets vinner en beundringsverdig innsats for å forsøke og forstå de menneskene hvis kjærlighet «har gått feil». Folk som er sinte og frustrerte, folk som kanskje har tydd til vold.
Prisvinneren sier: ”Du kan hate det. Det er lov. Mange av de som reiser hater sjøl at de måtte dra. Jeg har møtt fantastiske folk som kan bli en mulighet for Norge. Hvis de får sjansen. Men da må du ønske dem velkommen. For du klarer ikke å skape fred i verden. Og du klarer ikke å avskaffe fattigdom. Men du klarer å si «Velkommen»." Så kjære venner av Nøff. Nå skal vi gjøre nettopp det.
Ta vel i mot årets Næ!-prisvinner, og programleder av NRK serien FLUKT
Velkommen Leo Ajkic