Kjære venner.
I Hundremeterskogen er det mange dyr. Vi vet nok ikke helt sikkert hvor mange det er, men det er mange, og de er forskjellige. I verden vår er det også mange dyr, kanskje vi vet hvor mange vi er, men det er mange, og vi er forskjellige!
Her kommer en del av en fortelling: Historien er der Kristoffer Robin trekker på seg støvlene og tar med seg Brumm og Nøff og etter hvert alle de andre på en eksposisjon der Nordpålen skal oppdages.
Sersjant Sprett trekker med seg sine slekt og venner, og de kommer alle sammen, inkludert Aleksander Tordivel (som jo blir så redd for at alle i ekspedisjonen hysjer på akkurat han, og gjemmer seg i et hull i to dager – til faren er over, og lever deretter resten av sitt liv i fred og ro hos sin tante.) (her må innskytes til hans forsvar, at det er Kristoffer Robin som sier hysj til Brumm, som sier hysj til Nøff og sånn helt til Tussi sier "HYSJ" med sin frykteligste stemme! Og avslører med det en ukjent side av seg selv, men det kunne jo ikke Aleksander Tordivel vite.) (når man skriver sånne taler som dette, og har gjort det for eksempel 22 ganger, så må man tilslutt ta seg noen, hva kalles det, friheter. Nå er det en slik gang.)(men vær storsinnet nå, slik dere har vært før!) Alle dyra er altså samlet sammen, og går i rekke antagelig etter Kristoffer Robin, som følges av Peter Sprett. Som etter seg har sine osv. De går opp til det høyeste punktet i skogen og det er ikke dumt, for det er fra toppen man ser best. Så langt er alt i sin skjønneste orden, men ikke lenge. Kristoffer Robin begynner å snakke om Bakholdsangrep.
Her er det viktig å følge med: Kristoffer Robin – ubestridt leder av Hundremeterskogen. Alle dyra, - bedt om å være med på leting etter noe. Ett dyr er svært villig, nemlig Peter Sprett.De andre dyra blir med, for en slags høflighets skyld. Hmm…. og da forstår jeg plutselig at vi egentlig ser president Bush og statsminister Blair og alle vennene deres i jakten på terrorister! Hvorfor skulle det ellers være snakk om Bakholdsangrep!?Nordpålen må være kodeord for Al Quaida! Hvor var jeg – jo! Bush og Blair har igangsatt en eksposisjon der hensikten er å finne den ufunnede Al Quaida.
Slik utspiller det seg i originalmanuskriptet: (Kr. Robin har fått dratt Sprett litt unna de andre, og sier til Sprett:)”det er det forstår du, Sprett, jeg er – jeg lurer på – du skulle vel ikke tilfeldigvis vite hvordan Nordpålen ser ut?”Og Sprett svarer: ”det er jamen rart, men jeg har også på en måte glemt det, selv om jeg visste det en gang.” Jeg blir skrekkslagen:Vi er altså vitne til at de to lederne for ekspedisjonen ikke aner hva de leter etter!Dette reiser en rekke spørsmål:
Hvis vi følger historien til Milne til bunns, så vil vi se at hele eksposisjonen på en måte går litt i oppløsning;Ru faller i vannet (en opplagt avledningsmanøver) (og en lekkerbisken for VG); Brumm tar tak i noe han finner og redder Ru, (en gjerning som gjør at eksposisjonen ikke er helt bortkastet, selv om ulykken heller ikke ville ha skjedd om det ikke var for eksposisjonen selv.);Tussi stikker halen i vannet med forfrysning som resultat, noe som er helt overflødig og uten mening, fordi ikke bare er han på feil sted i elven, ettersom halen er bak så sitter han altså også med ryggen til begivenhetene!. (noe som vitner om å dra seg baklengs inn i fremtida.)(overskriften i VG: Esel forfryste edle deler på feil sted!); mens Kristoffer Robin griper sjansen begjærlig når han ser hva det var Brumm fant og utroper Brumm til finneren av Nordpålen. (noe som ofte blir brukt av overhoder for å tildekke fiaskoer.) Det er en fin måte å redde ansikt på. Og det er kjernen i det hele, at det fortsatt er slik at man må redde ansikt! Nå lever vi altså i 2006 og vel så det, og så kan vi ikke avslutte en eksposisjon med et "oops" og et "eehh" men må komme oss ut av situasjonen på en måte som gjør at vi ikke mister det før omtalte ansikt!Men altså – hvis vi har mistet det, eller er redd for å miste det, kan vi ikke da finne det igjen? Se litt annerledes på det – og si til for eksempel Bush eller for eksempel Blair, eller for eksempel Al-Quaida; "du burde finne igjen ansiktet ditt, du ser bedre ut med det enn uten!" Og så snudde vi oss kanskje bort og lot dem finne igjen fjesene sine, i tilfelle de ikke helt ville at vi skulle se hvor fjeset egentlig var. Og kunne vi ikke da få både Bush og Blair til å la eksposisjon være eksposisjon og Al-Quiada la religionens innerste vesen overta, og kunne vi ikke da samle oss og ta med både Bush og Blair og Al-Quaida og Taliban, og alle i hele verden, og deretter ta hverandre i hendene, og se hverandre inn i øynene og la hjerte snakke, for på den måten klarer vi å uttrykke det ordene sier, og vi sier: "Vi elsker Livet"! Og ville ikke det ha vært noe fornuftig å si?
Jo det synes vi.