Endelig var verden sånn noenlunde i vater. Kanskje ikke helt, for Dagnes Tale var sånn:
Kjære venner,
I gamle dager, omtrent forrige Tirsdag som Brumm ville ha sagt, i gamle dager var det enkelt, da var livet mindre komplekst enn det er nå. Nå for tiden får vi nyheter vi ikke kan gjøre noe med, inn i begge ørene på en gang. Da for tiden fikk de nyheter morgen og kveld, og i aviser av papir. Nyhetene tok lengre tid før, og alt som ikke sto i avisen fantes ikke. Det var enkelt sånn sett.
Nå for tiden har vi sosiale medier, politikere som har gått på mediekurs, og raske nyheter i alle kanaler, 24/7. Vi har milliardærer som rømmer landet, for de vil ikke dele. Urettferdigheter brer seg, og forskjellene øker. At folk står i lengre matkøer nå enn før er utrolig i Norges rikeste land. Fellesskapet virker tynnere nå, og nettet som skal fange opp de som faller utenfor har blitt gjennomhullet, av skepsis og behovet for kontroll. Ydmykende kontroll. Og det i et land der Tillit skal være en av våre største fordeler.
Det vokser frem både ønsker om en sterk mann, og en som synes at nettopp han er gaven folk trenger. Og derfor mener at han har rett til å tilegne seg makt, og ikke går av veien for å juge for å få den. Vi ser han over hele verden, i Kina, Russland, USA, Brasil, Tyrkia, Ungarn, og flere andre steder. Og hvis noen skulle være i tvil, den sterke mann er like gjerne en kvinne, som i Italia. For som vi vet, folk flest er gode, men ikke alle. Selv ikke kvinner. Men vi vet også at halvparten av oss har IQ under 100. Og det gjelder alle kjønn.
Og løgnene følger med. De sprer seg, i sosiale medier og med smarte omdømmekampanjer, trollfabrikker og lobbyvirksomhet. Det er organisert virksomhet dessverre. Og det er det med løgnen, at når det blir mange nok av dem, da vet vi ikke hva vi skal tro. Noen sier ditt, og andre sier datt. Konspirasjoner finnes selvsagt, og løgnene kan være virkemidler for å glatte over dem. Oversvømmes vi med løgner blandet med sannhet blir det enda verre. Det blir som en litt jålete vin, den smaker vin, men med et hint av mandler. Så vi får et utsagn med et hint av sannhet. Løgner som legger seg så nærme sannheten at det er vanskelig å få øye på dem. Det blir umulig å forholde seg til uten et solid grep om virkeligheten.
Det krever en stor grad av årvåkenhet! Hører du noen som snakker rett fra levra, så vær obs! Vi vet at leveren produserer galle.
Så det solide grepet om virkeligheten er vrient.
Vi vender oss til Skriften slik vi vanligvis gjør, og går til vår forbauselse ikke lenger enn til kapittel 1, og der får vi et varsel fra 1926 da boken ble skrevet, at det kan gå oss ille dersom vi ikke tar hensyn, også til bier. Et subtilt hint om å verne de minste, også i naturen.
Her får vi presentert fortellingen om Brumm som hører lyden av nettopp bier, høyt oppe i et tre. Og han tenker seg derfor fram til en konklusjon. Etter å ha hørt biene oppe i treet og med vissheten om at biene lager honning, det beste Brumm vet, sier han:
«Og den eneste grunnen til å lage honning, det er for at jeg skal spise den»
En nokså illevarslende begynnelse av forfatteren, og overraskende nok en presis beskrivelse av mye i 2022. Lages honning må det være for at jeg skal ha den… det er mye meg i monitor for tiden. Det der ligner en måke ville Odd Børretzen ha sagt. Skaha, skaha (Foreningens aller første NÆ!-prisvinner for øvrig)
Brumm setter i gang med å klatre, opp til topps. Og det hjelper ikke at han dikter et par sanger på veien opp – for eksempel:
«søte saker syns jeg smaker, honning det er gode saker
Det gjør godt i bjørnekroppen, derfor må jeg helt til toppen»
Han kommer nesten opp, før greina knekker og han faller bums i bakken. Det vil si, tornekratt.
Men, han gir seg ikke, og skaffer hjelp fra Kristoffer Robin. Han forsøker å komme seg til topps og håper at å kamuflere seg som en sky, skulle føre til himmelens honning. Men det ender, som vi alle vet, med at biene oppdager han, og det er ett sted du ikke har lyst til å være når summende bier har oppdaget deg. Og det er med hendene i været mens du holder deg fast i en ballong, og forsøker å ligne på en sky.. Det hadde ikke Brumm heller. Kristoffer Robin finner derfor fram geværet og forsøkte å plaffe ned ballongen Brumm holdt i. Greide det på andre forsøk.
For det var en ting Brumm glemte, og det var at tar du honningen fra bier, uten å gi noe tilbake, så tar du livet av dem. Alle birøktere vet det. De tar honning og gir sukkervann tilbake. Det er rettferdig.
Det er selvsagt helt mot normalt, at vi sammenligner Brumm med grådige løgnere, det er nesten ikke til å tro. Men venner, vi lever i utrolige tider.
Bokseren Muhammed Ali, sa: «Float like a butterfly, sting like a bee. Your hands can't hit what your eyes can't see.»
Vi er en forening som øver oss i å tenke med hjertet. Så vær våken, vær oppmerksom! Gi løgnerne en på tygga. Å være modig er å risikere noe. Opprørerne i Iran risikerer livet. Motstand gir løgnerne en uppercut! Gi motstand, ikke faen!