Motstand var temaet for årets utbæring, der vi også forsøkte å forklare hva som skjer med demokratiet når motstanden ikke er stor nok, eller trues til taushet.
Kjære venner.
Vi har nå båret Nasse ut i dette 30-årsjubileet. Og det er tid for en slags ettertenksomhet. Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men for min egen del er jeg alltid litt oppløftet etter bæringer, mye fordi det har vært hyggelig, men mest fordi det på en eller annen måte har føltes viktig. Og den følelsen har vart noen dager, kanskje litt lenger. Litt som en hårklipp. Du føler deg frisk og fin en stund, og så går det over. Så banker virkeligheten på døra, og vi går til de vanlige, og for noen kjedelige oppgavene på jobb. Eller husvask. Sånn blekner virkningen av bæringene litt etter litt, helt til neste bæring. Og da er det på `n igjen.
Og sånn går ikke dagene, men årene. Vi har 17 mai og jul og bæringer hvert år. Og det livet ble vi vant med.
Det vi ikke er vant med, det er de urolige endringene vi ser rundt oss. Krig i Europa, høyreekstreme på fremmarsj, den brutale krigen i Yemen, i Gaza, i Sudan og Myanmar, en rar, fascistisk president i USA, støttet av steinrike og smarte tek-brothers, rare folk både her og der, og mellom oss sagt, de fins i vårt eget land også. Noen har rømt til Sveits, andre sitter på Facebook.
Endringene skjer fort nå for tiden. Vi rekker ikke å få med oss alt sammen i vår daglige dont. Så det føles viktigere nå enn noen gang, å bære Nasse. Fremheve og lyssette gode verdier som medfølelse, omsorg, hjelpsomhet, dannelse, oppmerksomhet – verdier som ikke kan måles i penger.
Vil du endre verden, start en kult, skriver Rutger Bregman i sin nye bok Moral Ambitions, en bok der han oppfordrer folk til å finne ut hva verden behøver å endre på, og så jobbe målrettet og ambisiøst med det.
Temaet for dagens bæring er «Motstand». Det har vi satt fordi vi mener at det er viktigere nå enn det noen gang har vært, i nyere tid og den politiske situasjonen vi er i. Motstand mot nedriving av demokratiet vårt, motstand mot økte forskjeller mellom fattige og rike, motstand mot gripende urettferdigheter gjort mot folk i andres land. Og i vårt eget land, vår egen kommune, vår egen bydel. Det er her vi skal bo, og det er her vår slekt og våre venner skal bo. Så – faen heller.
Bli med på «Ikke Faen!» lek?
Trenger vi krig i Ukraina? Ikke faen.
Trenger vi drapene på barn i Gaza? Ikke faen.
Trenger vi bonus til sjefer? Ikke faen.
Trenger vi lave skatter til rike fok? Ikke faen.
Trenger vi kålhuer til presidenter? Ikke faen.
Trenger vi fint vær i sommer? Haha.
Vi kommer ikke utenom Skriften. Men denne gangen i et svært nesten uforskammet kort sitat.
Dere husker sikkert fortellingen fra Skriftens kapittel 5 vers 17?
Ikke det? Ok. Ikke jeg heller. Heller ikke når jeg leste den ordentlig, husket jeg riktig. For, vi har sagt at vi ikke skal gå i heffalumpfella, og den må vi selvsagt passe oss for. Og vi har tenkt på heffalumpfellene som noe som er satt opp for at vi ikke skal gå i dem.
Men sånn er det ikke gitt. Brumm sier:
«Nøff, jeg har bestemt noe»
«Hva har du bestemt?»
«Jeg har bestemt å fange en Heffalump!»
Og det er derfor Nøff og Brumm lager en Heffalumpfelle. For å fange Heffalumpen!
Så når Rutger Bregman skriver en hel bok om moralske ambisjoner, og måten man kan endre verden på, så kunne han bare lest Skriften. Det står skrevet der. For 99 år siden, skrev Alan Alexandre Milne, om hva som må gjøres.
Vi må lage fellene selv! Jeg vet ikke hvordan vi fanger dem, for jeg vil helst sitte på en benk i en hage og blåse løvetenner.
Men skal vi fange dem, må vi lage fellene selv!
Heffalumpfeller, for den oransje heffalumpen som lukter promp. Og den stive heffalumpen bak det altfor store bordet i det store landet i øst, og for heffalumper som faenmeg finnes overalt! De trenger store feller for å fanges! Så det gjelder å være mange, og organisere seg i en kult. Hittil har Venn Av Nøff vært en kult der medlemmene har vært klar over urettferdigheter. Og det er en bra start. Men skal vi komme videre så må vi gå et steg til. Da må vi gjøre noe. Så oppfordringen er å finne noe du synes er skikkelig urettferdig, og bli med dem som jobber for å løse det. På den måten vil virkningen av bæringene bli mye lengre enn den korte tiden den varer nå, og endelig kan reklameslogan få rett: «fordi du fortjener det». Gjør motstand!