| Kjære venner.
Vi er heldige med været! Denne bæringen er den 12 utbæringen, og i den anledning (at det var en bæring til) så satte vi oss ned, og lurte litt på hva det er vi driver med. Dere som har kommet, har enten vært her før, eller kjenner noen som har, eller gikk bare forbi og lurte på hva kan dette være for noe? Noen vet hva det er og noen ikke. Her er nok et forsøk på forklaring: En gang Trygve og jeg var på busstur til Hamar, dukket Nøff opp som en tanke og en ide. Derfor er vi her idag! Nøff ble altså unnfanget av to forfriskede fyrer på vei til Hamar for å se på ishockey. Men tenk om ikke? Tenk om vi to ikke hadde dratt til Hamar den gangen, hvem vet om ikke Nøff hadde funnet det for godt å stikke seg unna? Og tenkt som så at, ”Neivel da var det vel ikke meg.” Denne ”tenk om”- tanken fikk meg til å fundere, og forstå – at noen ting er tilfeldigheter, og som en av våre Æresmedlemmer sier, - tilfeldighetene er våre venner. Men man kan altså da utlede omtrent dette: Vi ser at det kan være små tilfeldigheter som gjør om et menneskes liv kommer til å gå til den ene eller den andre siden. Vi vet at noen har noen å takke for at det gikk bra med dem, og at noen ikke har det, men kanskje tilogmed tvertimot. Kanskje var det noen som laget en stor skuffelse i dem, og at kanskje den skuffelsen vokste seg stor og stygg inni, fordi den aldri kom ut i lyset og for eksempel sprakk. Kanskje var det en som sa en hyggelig ting som du merket spredde seg inni deg med lys og varme, og som har vart til den dag i dag? Husker du jeg fortalte om Arild? Som var en veltrent 15-åring og sto på trappa på skolen sin? Og at døra gikk opp og en hel bøling kom brasende ned fordi de skulle noe som hastet? Og at en av de eldre gutta skumpet borti Arild og sa til han ”Fløtt deg dua, tjukken.” Og at Arild litt forskrekket tenkte at nå må jeg slanke meg? Og at han etterpå gjorde det? Litt vel mye? Har jeg fortalt om det at det liksom satte seg fast i knollen på han og at han ikke blei kvitt det? Aldri? Men han som løp ned trappa, han sa det bare fordi han for eksempel gleda seg over friminuttet og at han kunne spille fotball? Han mente ikke at noen andre skulle bli varig lei seg av den grunn? Husker du jeg fortalte om Gaute da? Som er lærer på en skole? Og som har flere ungdommer på skolen sin som skal prøve å bli for eksempel murere? Og at det er noen som ikke greier det? Og at en av de som greide det kom til Gaute og takket for at han hadde lært ham brae ting? Og at uten det hadde det kanskje ikke gått bra? Men Gaute ville jo at det skulle gå bra da. Og jobba for det. Hele dagen og noen ganger kveld og helg og. Så det kan nytte også. Vel, sånn kan det gå, men det må ikke. Og det er det – at det ikke må. Det er det som gjør at vi bærer Nasse Nøff ut i dag. Hvis vi bærer en gris ut med varme og humor, og saft og nassetasser, da blir sjansen for at det går bra – hvertfall idag! – nokså mye bedre. Og kanskje kan det bli slik at vi husker på at det vi sier og gjør kan få de mest overraskende konsekvenser. Og da vil vi jo helst at de skal være brae ikke sant? Jo det gjør vi. Vi synes at våre bæringer skal være som en liten oase, der man er sammen med slekt og venner, og får påfyll som man tar med seg mellom oasene. Det er påminnelser om at livet består av små øyeblikk som tilsammen blir et stort. Det blir som olympiade. Og det er vel det nærmeste vi kommer idrett. |