| Kjære venner.
Dere har blitt invitert til dagens utbæring av Nøff, også med en invitasjon til å kle dere ut, som favorittdyret i Hundremeterskogen.... Derfor er dagens tema Forkledning, eller sagt på en annen måte, det er fordi Dagens Tema er Forkledning dere er invitert til å kle dere ut. Slik blir jorden rund, eller som forfatter Fredrik Stabell sa det: Denne poteten likner til forveksling en bjørn som har rullet seg sammen slik at den til forveksling likner en potet.
Jeg antar at de som ikke er forkledde i dag (og det var Mange. Red.anm.), likevel kan forestille seg at de i tankene sine – akkurat nå – føler seg utkledd som for eksempel Brumm, Tussi eller en spretten Tigergutt. Eller – hvis dere er i det humøret – Henrik Brummel. Kanskje fordi akkurat dette arrangementet foregår blant venner og derfor ikke er det minste skummelt. Det er vel ingen hemmelighet at vårt eget dyr er Nøff, men det er fint å se at det er så mange forskjellige dyr i denne hagen. (her skytes det inn det absurde misforhold mellom denne uttalelsen og de faktiske forhold. Red.anm nok en gang) La oss gå til skriften, Ole Brumm, kapittel 7 side 75. Der står skrevet: (og dette handler om den gangen Peter Sprett synes det er dumt at Kengu og vesle Kengu Ru har kommet til skogen. Han legger en plan for å fange Ru, og her er den)
PLAN FOR Å TA VESLEKENGU RU TIL FANGE 1. Alminnelige bemerkninger: Kengu løper fortere enn noen av Oss, selv Meg. 2. Flere alminnelige bemerkninger: Kengu tar aldri øynene sine bort fra veslekengu Ru, unntagen når han sitter i lommen, og lommen er forsvarlig knyttet igjen. 3. Derfor: Hvis vi skal kunne ta veslekengu Ru til fange må vi skaffe oss et Langt Forsprang, for Kengu løper fortere enn noen av Oss, selv Meg. (Se 1.) 4. En tanke: hvis Ru hoppet ut av lommen, og Nøff hoppet inn, så ville Kengu ikke oppdage hvem som var i lommen, for Nøff er et Meget Lite Dyr. 5. Akkurat som Ru. 6. Men da må Kengu først se til en annen kant så hun ikke merker at Nøff hopper inn. 7. Se 2. 8. En tanke til: Men hvis Brumm snakker veldig ivrig med henne, kan det tenkes at Kengu vil se en annen vei et øyeblikk. 9. Og da kan jeg stikke av med Ru. 10. Fort 11. Og Kengu vil ikke oppdage forskjellen før Etterpå.
Sprett oppfordrer her til forkledning, og Nøff blir etter litt om og men med på planen. Han er litt engstelig fordi Kengu er kjent som et Vilt Dyr, og blir ikke særlig beroliget etter han har spurt Sprett hva som skjer Etterpå, dvs når Kengu har oppdaget det hele. Sprett svarer at da skal de si ”TJA!”, og Nøff gir seg bare når han legger til at de skal svar TJA sammen. Hele planen ender på to måter: For den menige Nøff erfarer den ydmykende straffen som til syvende og sist blir utdelt av Kengu. Han opplever det verste han kan tenke seg, nemlig et bad. Hna blir til de grader ren av dette grundige (og kalde) badet, at Kristoffer Robin ikke kjenner ham igjen, men kaller han Henrik Brummel.
Sersjant (og derfor øverstkommanderende) Peter Sprett derimot slipper unna straffen, men oppdager at veslekengu Ru er en morsom fyr å leke med. Og slik er vel livet, livetrs øverstkommanderende slipper for billig unna, mens livets menige må ta straffen. Det minner da meget om en pågående krig i et land lengre syd? Der den invaderende styrken nå er i ferd med å svar TJA, sammen med vennene sine? Og Donald Rumsfeldt sa TJA på høringen om krigsfangene, og en Mur blir bygget på Vestbredden og som man sier – i det hele tatt. For når du til de grader blir tatt med buksene nede, hva annet kan du si enn TJA? Men det er det med TJA, at det i slike sammenhenger ikke ligger noe annet i det enn nettopp TJA. Det kan til og med tenkes at et TJA egentlig betyr noe helt annet. For eksempel KONTROLL. Slik forkler språket virkeligheten. Det er ikke til å kommer fra, at de som har gjort fryktelige og nedverdigende ting med andre, de kommer til å få straffen (vel fortjent), mens de som har et overordnet ansvar kan si at de tar det, og slippe unna med det. Slik er livet – hittil. Det vi inderlig håper er at livets øverstkommandanter forstår at det kan være hyggelig å bli kjent med spretne veslekenguer, og at det ikke nytter å plante hat, men at for eksempel tulipaner er en bedre måte. Noen som husker Tulipangeriljaen? Men – spør du sikkert – hva har dette med forkledning å gjøre? Og jeg tror jeg svarer – forkledning kan være så mangt. Vi for eksempel, er utkledd som vennligsinnede dyr med mange forskjellige egenskaper, men vi er forkledd nå for moro skyld og med lek som formål. Vi har allikevel våre egne egenskaper, som vi både skal verne om og utvikle. Det kan vi ikke greie om vi forkler oss bestandig. Derfor kan vi ikke forkle språket vårt eller forkle oss selv uten at det er en del av en lek. Når alvoret banker på døren skal vi ikke la oss lure av livets Sjersjanter. La oss derfor i denne stund, når vi er her for å løfte Nasse Nøff fram i lyset og vise fram innsiden av hjertet, la oss derfor rope et rungende ”NEI til TJA”, og håpe at Nøff, og Pinnevennene, og Æresprisvinnerne, og alle vi greier å si ”NEI til TJA” når det trengs. Alle sammen nå: NEI til TJA, NEI til TJA, NEI til TJA. (dette gikk overraskende fint, forholdene tatt i betraktning. Red. anm for siste gang)
|