Kjære venner.
Dagens tale blir en jubileumstale. Vi slo opp i fremmedordboka, der vi litt overrasket forsto at ordet JUBILEUM faktisk betyr Stormende Glede og Gledesrop. Det syntes vi var flott, og siden vi er inne i en jubileumssesong, eller sagt på en annen måte; en Gledesropende sesong!, så vil det naturligvis være Glede i denne Talen. Kanskje ikke bare Glede, men allikevel. La oss begynne.
I Skriften fortelles det en historie om den gangen Ugla hadde mistet huset sitt, og Tussi finner et. Vi kjenner Tussi som en noe lite observant figur, der mangelen på sosiale antenner er påfallende. Tussi finner et hus til Ugla, og viser det stolt frem. Det er bare den hake ved huset at der er Nøff sitt. Kristoffer Robin blir litt overrasket, og Tussi som av en eller annen mystisk grunn finner igjen sin sosiale antenne, føler at noe ikke helt er som det skal, og spør Kristoffer Robin:Sitat: ”Hva mener du, Kristoffer Robin? ”Kristoffer Robin ville først spørre om noe, men han visste ikke riktig hvorledes han skulle spørre.”Joda” sa han til slutt, ” Det er et meget hyggelig hus, og dersom ens eget hus blåser ned, må en jo flytte til et annet sted, ikke sant, Nøff? Hva ville du gjøre dersom huset ditt blåste ned? ”Før Nøff fikk tenkt seg om, hadde Brumm svart for ham. ”Han ville kommet og bodd sammen med meg,” sa Brumm. ”Ville du ikke. Nøff? ”Nøff klemte labben hans. ”Takk skal du ha, Brumm!”, sa han. ”Det ville jeg svært gjerne .”Sitat slutt .
Flott hva? Vi skal ha inn litt inspirasjon av annen karakter. Litt tidligere i år (og kanskje litt i fjor) fikk vi høre om Pyramidespill, der vitsen var å bli rik i en fart. Vi har i og for seg ikke noe imot at noen blir rike i en fart, men minner bare litt høflig om at lykken ikke nødvendigvis følger med på lasset (av penger), noe resultatet av Pyramidespillet viste oss. Litt senere så vi en film, der en gutt var i den ulykkelige situasjon at faren hans var en dust, og moren hans så godt hun kunne prøvde å bli det, men at lærern hans bare nesten var det. Denne gutten fant det optimale pyramidespillet! Han kalte spillet ”Gi det videre”, og det viste seg å være et pyramidespill som inkluderte Glede! Han observerte sine medmenneskers plager og vanskeligheter, og ville prøve å hjelpe dem slik at de kunne overvinne plagene sine! Det måtte være en hjelp som virkelig førte til en endring, og han sloss bokstavelig talt for det. Han hadde en klassekamerat som ble ertet av de andre, og en gang fikk vennen rett og slett juling.
Første gangen ble gutten vår redd, og turte ikke sloss, men den andre gangen hadde han funnet Ideen sin om å gjøre en virkelig God Gjerning, og da overvant han frykten og forsvarte sin klassekamerat i et slagsmål. Det ble det blod av. Selve poenget med ”Gi det videre” var at denne tjenesten som ble gitt, ikke skulle betales tilbake, den skulle gies videre! Gutten tenkte det slik:Dersom jeg gjør tre mennesker en Stor Tjeneste, og de igjen gir denne videre til 3 til, og de igjen osv, da blir det ikke mange gangene før dette når 4 millioner mennesker, og når det først er gjort, så er ikke veien lang til 4 milliarder, og da er vi snart i mål.Flott hva? Og er ikke vår forening nettopp en slik forening som lar oss berøre og bevege av Gode Hensikter? Er ikke vårt største håp, at det egennyttige iblant får vike plass for det som måtte være felles beste? Ville vi ikke gjerne ha sittet rundt et stort leirbål og fortalt hverandre vennlige fortellinger med store tanker i? Er det ikke egentlig det vi gjør nå?Jo, det er det. Og er ikke det bra? For da vet du at dersom huset ditt blåser ned, eller at du trenger en oppmuntring, da kan du regne med en Venn Av Nøff. Jepp. Og det fortjener et gledesrop!
En to tre: JIPPI!
Denne talen er nå slutt, men heng med, det blir mer!