Endelig kunne vi samles i hagen, til strålende vær, vennlige folk, gjensynsglede og glade musikanter.
Og Harald leste et dikt av Jan Erik Vold, for det var nettopp det han ville, for han syntes det passet med litt skøyteløp og det evige fokus på vinneren:
hvem vil høre toernes sang
de som gjerne sprakk på tredje runden
de som startet friskt, men så kom den derre kulen på ryggen
De som visste hva det var å møte veggen.
De som hadde for dårlig 500-meter til å hevde seg i sammendraget
De som slo til på Fagernes i mars
Des om sto igjen i starten og mistet en opplagt medalje
Var det ikke kluss med starten så var det kluss i vekslinga.
De som datt når det gjaldt.
De som hadde spist noe de ikke hadde tålt.
De som kom på kant med ledelsen
De som ikke hadde formalitetene i orden
De som trakk siste ytre på femten.
Den evige toer, hvis navn sjelden nevnes.
Den evindelig toer, i hvis glans eneren alltid skal speile seg
Den nødvendige toer, som lærer oss noe om livet.
