Kjære Venner.
Har dere noengang tenkt over hvilke dyr som finnes i Hundremeterskogen?? Vi vet jo hvilke som antakeligvis IKKE finnes der, (vussel og heffalumper) og vi vet hvilke som med sikkerhet er der. En bjørn (ikke slagbjørn), et esel, en ugle, en haresprett, en gris, biller, og en tiger, og mange andre. Alt dette har jo Alan Alexander Milne skrevet om. Og hvis du nå tenker deg at en engstelig gris (Nøff), som jo vi vet at er engstelig MED GOD GRUNN, og samtidig tenker på hvilke dyr Milne IKKE skrev om!! Så blir jo det med engsteligheten enda mere forståelig ikke sant? Hvis man er en liten gris, og tenker på – for eksempel – hva disse dyra (som Milne altså ikke skrev om) hva disse dyra kan tenkes å spise, så forstår man godt at Nasse Nøff må være veldig oppmerksom! Farer lurer kan hende. Kanskje er Nøff litt overoppmerksom, men hvem ville ikke ha vært det? Det er jo med sikkerhet en Tigergutt i nærheten, og når han først finner ut hva det er han liker, - ja hvem vet??? Huffameg. De andre dyra i Hundremeterskogen er ikke like oppmerksomme på farer.
Peter Sprett har nok ikke tid til det, han er for travel. Han farer rundt og orkaniserer i vilden sky, helt uavhengig av hva andre måtte synes. Brumm tenker på mat, og lar tilfeldighetene styre, og det virker jo faktisk, og kan være grunnlag for en Tale, men ikke denne. Den talen kunne handlet om Dudelidei-prinsippet. Ugla er i sin verden. I den kloke verdenen, den som ikke akkurat er her, hvis dere skjønner.Ugla kan riktignok stave TIRSDAG, men det er dager da det å stave TIRSDAG ikke betyr noe som helst. Tussi,- ja Tussi hun er oppmerksom på sin måte. Hun hjelper til når veslekengu Ru faller i vannet, ved å putte halen sin som fangeoppRu-hjelp i vannet, akkurat der Ru falt uti.
Når Tussi ikke har oppfattet at vannet i elver renner, kan det tyde på manglende oppmerksomhet. Vi kan si mye om Tussi, men hun er oppmerksom når det er for sent. Tigergutt kaster seg uti det, han overfaller en bordduk, og kjemper innbitt, worraworraworra og etterpå spør han ”vant jeg?” Han er kanskje mest oppmerksom etterpå. Hvis vi så tenker litt nærmere om oppmerksomhet og overfører det til våre egne liv, så forstår man fort at det å være oppmerksom og tilstedeværende er et nødvendig forsvar for truende farer, og et middel til å bli klar over overraskende gleder.
La oss se på forsvaret først. Det kan man illustrere med følgende: - har dere sett reklamen for Metropol TV? den som er om en figur som sitter på en stol, og en maskin kopler til et rør rett inn på hodet hans? Og så pumpes det grøt inn i hodet hans. Har dere sett den?? Det er en god reklame. Hvis vi som bor i dette landet (som flyter over av melk og honning), ser på livet vårt som et koldtbord. Og så later vi som om media og våre venner er kelnere. Ville det ikke vært litt dumt å få alt i livet servert av Kelnerne? Hele vitsen er jo at man skal forsyne seg selv! og se hva som ligger på den andre siden, ikke sant? Man tenker seg om, og er oppmerksom på de muligheter som finnes. Da kan man få et godt måltid, og ikke bli ferdigservert av kelneren. Fores vi med ferdigtygd materiale, og glemmer vi å være oppmerksomme, så lures vi inn på TV-Norge og sitter til vår store forbauselse og ser på det helt uvirkelige Big Brother. Da skjønner dere nok hvor ille det kan gå oss dersom vi ikke er obs. Velg Maten Selv!! Noen jeg har hørt om våkner om morgenen og roper ”Hurra, en ny dag!!”
De er oppmerksomme på det vi andre tar som en selvfølge. Skulle vi ikke ønske at vi hadde det sånn? Hurra, en ny dag!! Oj, en flott sky! Se, en meitemark! Jo, det skulle vi gjerne. Det er mye å se og oppleve hvis man er oppmerksom. Hvis vi klarer å se det fantastiske i verden mere enn en gang, så er vi heldige. Men det krever sitt. Se dere godt rundt her idag. Oppmerksomhet er noe man kan ha eller ikke ha. Og det er noe man kan få eller gi. Man kan få mye eller gi lite, og det går ikke ut på ett. Under Eksposisjonen til Nordpålen, kom alle eksposisjonsdeltakerne frem til et sted der Kristoffer Robin sa ”Hysj, nå kommer vi snart til et Farlig sted.” Brumm hysjet på Nøff, Nøff hysjet på Kengu, og slik gikk det videre helt til den lille Aleksander Tordivel, som trodde alle hysjet på ham, og ble så forskrekket at han stupte ned i et hull i jorden og ble der i to døgn. Etterpå skyndte han seg hjem og bodde resten av livet i fred og ro sammen med tanta si.
Det betyr antakelig at for mye oppmerksomhet ikke nødvendigvis er av det gode. Å gi oppmerksomhet krever at man er tilstede. Det er sannsynligvis umulig å være oppmerksom mot andre uten å være tilstede. Brumm var meget oppmerksom på Nøff, da Nøff gjorde Noe Storartet. Nøff klatret opp til postkassa i det veltede huset til Ugla og reddet alt. Brumm diktet åtte vers om det. Det krever sin mann å få slik oppmerksomhet, og Nøff klarte det flott, sannsynligvis ved å bruke ørene som oppmerksomhetsavledere. Han rødmet på dem. Graden av rødming økte i takt med graden av oppmerksom ros. Å være oppmerksom gir et håp for fremtiden. Håp om at vi kan klare å være oppmerksomme på det som skjer med oss selv, og ikke minst det som skjer med andre. Håp er et godt ord, og det inspirerer oss til å tenke med hjertet.
Husk det. VELG MATEN SELV!