Kjære venner. Da jeg satte meg ned for å skrive denne talen, ville jeg at den skulle handle om viktige ting. Jeg sjekket de andre talene jeg har skrevet, det gjør jeg alltid. De handlet også om viktige ting. Det slo meg at jeg nokså ofte blander sammen viktige og alvorlige ting. Derfor skal talen idag handle om viktige ting, som ikke nødvendigvis er alvorlige, men kanskje. Hvis du kan lese, eller har TV eller radio idag, så kan du se og høre om alle fæle ting i verden. I år virker det som om alle de fæle tingene har stått i kø. Sult i Afrika, flere hundre tusen berørte, Tsunami, flere hundre tusen berørte, jordskjelv, flere hundre tusen berørte, orkaner, flere hundre tusen berørte, og jaggu er været dårlig her i kveld også. Og i våre tider får også gjøk og sisik, trost og stær en litt annen mening. Lerka jubler høyt i sky du liksom.
Det er nokså vrient å holde motet oppe, eller hva? Vel vel. La dere merke til at det var et fly som nødlandet i Canada i høst? Og at det flyet begynte å brenne? Og at ingen visste om folk var kommet seg ut eller ikke?Ja? Da var det ekstrasendinger og greier, og der satt vi, og prøvde å ikke vise oss som uinteresserte (det var jo tross alt snakk om et fly med 280 mennesker inni) (og hvem vil vel bli beskyldt for ikke å vise medfølelse?) og la ansiktene i folder som passet til det vi fikk høre, og kanskje kunne det være noen nordmenn til og med i det flyet, og dramatikken ble forsterket av helt levende bilder av i hvilken grad flyet brant, og vi satt der (i sofaen) og lot oss trekke inn i all dramatikken. Og når vi så ekstrasending etter ekstrasending, med statistikk over de aller verste flyulykkene i verdenshistorien sammenlignet med akkurat denne, så tenkte vi at jamen er de gode til å finne frem alt mulig på kort tid, og hvordan får de det til?Vi synes vi hadde vært nokså flinke til å tenke med hjertet den kvelden, for å være inne i et brennende fly er nok ikke noe særlig. Men så kom stemmen til Jon Gelius på TVen og han sa: "Vi har nå fått melding om at alle passasjerene kom seg ut umiddelbart etter nødlandingen, det blir derfor ingen flere ekstrasendinger!" Og da – tenkte vi – det var da som bare! Var det ikke noe? For TV og ekstrasendinger? Aha! Oppdaget vi. Når det ikke er en katastrofe da er det som ingenting. Da gjelds det ikke! Ingen katastrofe er ingen nyhet! Og hva forteller det oss om nyheter egentlig? Noen som hørte om fjorårets fredsprisvinner? Noen som vet hva hun heter? Noen som vet hvordan det går med det arbeidet hun gjør? Nei, jeg tenkte meg det.Ikke jeg heller. Det går sikkert bra med det, for hadde det vært en katastrofe så ville vi ha visst det! Men – ville ikke det være noe egentlig? Å få vite om alle de gode tingene som skjer i verden? Og få et litt lysere syn på det hele? Kanskje vi kunne foreslå for fjernsynet at de skulle sette opp nyhetsprogrammet sitt slik:
19.00 Dårlige nyheter og Været.- her vil det være plass til krig, katastrofer og ulike typer kriminalitet. Det vil si helt vanlige nyheter, slike du ikke kan gjøre noe med og bare blir i dårlig humør av.
19.20 Gode nyheter og Sport.- her kommer reportasjer om ting som har gått bra! Om hvordan det egentlig går an å gjøre en innsats som virkelig betyr noe for oss. For eksempel om hvor mange barn som ikke døde i Sudan fordi hjelpeorganisasjoner virkelig hjalp til, eller om et vellykket behandlingsopplegg for narkomane eller alkoholikere, eller om en forsker som har funnet noe helt ekstra spesielt som muliggjør at hjernen fungerer bedre. Det vil si nyheter du blir inspirert av og som får deg i et bedre humør enn du var før.
Legg forøvrig merke til at jeg i dette eksempelet har gruppert været sammen med Dårlige Nyheter. De gangene været er bra, kunne Været presenteres i Gode Nyheter. Eller noe. Kunne ikke det hjelpe oss å vende engstelse til mot? Jo, - det tror vi. Vi retter derfor en henvendelse til NRK og TV2 som riksdekkende nyhetskanaler der vi foreslå det. Brevet vi har skrevet henger oppslått i glasshuset. Svaret presenteres ved Utbæringen neste år.
Jadda.
Nå ble vi i bedre humør hva?