Kjære Kongen, skrev vi denne triste dagen 28 august 2026, og sendte det til Slottet:
Tusen takk for at du var der for oss alle, at du gledet oss med smilet ditt og talene dine hver nyttårsaften. Talene som samlet oss som folk, og som mennesker. Takk for at du gråt en skvett da du fikk besøk av landslaget. Det gjorde vi også.
Dikter Arild skrev så fint om Kongen. Han skrev at du og han gikk i Kongens gate og spiste gulrøtter tror jeg det var. Og Kongens gate er jo er din. Og mellom oss sagt, så tror jeg han egentlig mente landet ditt. Det lange landet som er vårt. Det er trist at du ikke lenger vil gå i landet lenger, sammen med oss som gjerne ville gått der sammen med deg, og spist gulrøtter kanskje. Kanskje ville vi beundrende kikket opp på deg, og sagt Ja, Kongen, det er jamen sant Kongen. Og ettertenksomt tenkt på hvordan vi selv ville ha taklet den jobben du har hatt, og gjort så godt så lenge.
For oss i Venn av Nøff, som har som mål å øve oss i å tenke med hjertet, for oss kjente vi hjertet svulme den dagen du tok imot misbrukte barn på Slottet, og sa til dem at det ikke var deres skyld. Og det førte til at et av barna begynte å snakke igjen. Da kjente vi at hjertet vokst seg stort og varmt og sterkt. Tusen takk for det også. Og siden har det svulmet, igjen og igjen på nyttårsaften etter nyttårsaften. Samhold, vennlighet, fellesskap, toleranse, respekt. Viktige påminnelser som vi tok til oss.
Du har vært kongen av hjertet. Du har vært Kongen av konger.
Tusen takk.
For Venn Av Nøff
Engstelse blir vendt til mot
stolthet støtter Nasses fot, og Kongens.